Jøder, medaljer og zionister

Linstads forestillinger om jøder er ikke nye, og har lange historiske røtter.

Det finnes to grupperinger i Norge som har interesse av å sause sammen israelkritikk med antisemittisme. Den ene er Israels mest innbitte venner, den andre er jødehaterne.

Av Tor Bach

En tredje gruppe er de velmenende, men akk så, for begge de to førstnevnte, nyttige idioter som tror at de kan forskjell på israelkritikk og antisemittisme, eller rettere sagt, som lar seg forvirre av at noen putter ordet zionist inn her og der for å slippe unna med groteske generaliseringer om jøder.

I debatten før det ble klart at Tron Ali Linstad ikke ville få Kongens fortjenestemedalje i sølv allikevel, har f. eks. Siv Jensen vist seg som en særdeles uopplyst debattant og kommet Linstad i møte ved å henvise til det hele som israelspørsmål. Linstad selv har hevdet at han er antizionist, ikke antisemitt.

Blant Linstads gamle venner på venstrefløyen er det mange som reagerer med ryggmargsreflekser når saken kommer opp. Symptomatisk er Klassekampens leder i går hvor det heter at «Det er sterke krefter som forsøker å sette likhetstegn mellom kritikk av staten Israel og antisemittisme.» Javel, Klassekampen, hvor sterke er nå disse kreftene, og i hvor stor grad har de drevet frem debatten om Linstads medalje? Hvor er disse sterke kreftene? Er det i mediene? Israels venner klager jo over hvordan de ikke får sin vilje der. Er det i stortinget? I regjeringen? Kanskje i næringslivet?

Nei, de sterke kreftene som gjorde at Israels venner i sin tid hadde flertallet av stortingsrepresentantene som medlemmer er på retur, og Israel kritiseres – med rette – og med bred penn for overgrep og okkupasjonspolitikk, også av tidligere forstandere i Oslos jødiske menighet.

Mandag publiserte Vepsen en artikkel om at Trond Ali Linstad skulle få kongens fortjenestemedalje og vi siterte noen av de mange tingene Linstad har sagt og skrevet om jøder og homofile. Vi kunne gitt langt flere eksempler, og jeg skal komme tilbake til dette lengre ned. La oss først se på grunnlaget for selve tildelingen.

Det hevdes fra Linstads støttespillere at Linstad fortjener medalje for sin innsats for levekår på Oslo indre øst og for det integreringsarbeidet han driver. Ja, men er dette riktig?

Jeg er ikke i tvil om at Linstad er en dyktig lege, og at han som fastlege på Østkanten trolig har betydd mye for den enkelte pasients helse. Det er imidlertid ikke det han eventuelt skal behenges med en medalje for. Det er hans innsats med Urtehagen gjennom mange år som trekkes frem.

Urtehagen driver muslimske barnehager og en videregående friskole. I tillegg drev stiftelsen en friskole for barn. Friskolen forsvant etter en langvarig og betent konflikt med lærerne og foreldrene på den ene siden og Linstad på den andre siden. Konflikten førte til at hele skolen ble nedlagt. Vi skal imidlertid avstå fra å gå videre inn på selve driften av Urtehagen, ideen bak er nemlig det motsatte av integrering, det er ren, muslimsk separatisme.

I 2010 lanserte Linstad hva han kalte et muslimsk manifest. Dette er et urovekkende dokument som går langt i separatistisk retning, og Stiftelsen Urtehagen må sees som et ledd i bestrebelsene på å nå målene i manifestet.

I ett av punktene heter det: «Ta vare på den islamske identiteten. Og heis islamske flagg! Reis islamske institusjoner. Bygg islamske skoler, styrk islamske barnehager og start islamske ungdomsklubber. Men gjør disse ting ydmykt! Rop ikke ut islam. Husk at anstrengelsene vi gjør er for Gud.»

Punkt 12 er langt mer urovekkende, og mildt sagt uklart med hensyn til voldsbruk:

«Det finnes negative trender. Enkelte muslimer vil være «viktige personer» og samarbeide med dem som har makt. De skal bli stående alene, ved kompromissene de må inngå. Andre går til politiske partier, til venstre eller høyre, men spiller også på myndighetenes lag.

Noen velger en innadrettet holdning i forhold til samfunnet rundt. De henfaller til sekterisme og dogmatisme. De «bruker ikke sin fornuft». Mens andre mener at islam kan fremmes med spektakulære aksjoner og ukritisk bruk av våpen. Men de sier lite om hvordan. De vil ramme den politiske imperialismen, det vil si USA og deres allierte. Og det er ikke nødvendigvis galt. Men aksjonene rammer ukritisk, både militære og sivile, og ofte tilsynelatende uten mening. De bygger heller ikke kloke allianser. Andre igjen avfinner seg med den vestlige kulturen og blir en del av den. Væremåten deres er sekulær, men med islett av islam. De må bevisstgjøres for et valg.»

Neste punkt vitner heller ikke om at det er integreringsarbeid Linstad ønsker å drive:
«Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet, styreformen her hos oss. Den har sekularisme som grunnmur. Den skaper sin egen elite, som påvirker opinionen, politisk og verdimessig, i sekulær retning. Den fremmer ikke en bærende moral. Men den krever hegemoni og dominans i politiske og verdimessige spørsmål. Det utfordrer ikke bare muslimene

Linstad ser med andre ord ikke noe verdifullt i å delta i politisk virksomhet, og han kritiserer de som vil fremme islam «med spektakulære aksjoner og ukritisk bruk av våpen» for å si lite om hvordan.

Islamsk Råd I Norge var kontant ute og tok avstand fra manifestet og Det Islamske Forbundet var kjapt ute med et eget forslag til manifest som kort og greit fastslo at en god muslim bør:

1. fokusere på sine egne religiøse forpliktelser.
2. respektere folk med annen tro og livsførsel.
3. oppfylle alle sine forpliktelser overfor sine medmennesker.
4. være pålitelig og et eksempel til etterfølgelse.
5. ikke akseptere urett som begås mot andre.
6. bidra aktivt til å bygge samfunnet.
7. være lovlydig.

Linstad er i gang med å bygge sine muslimske institusjoner, men noen del av et integrerende prosjekt er det ikke. Tvert imot står mannen for segregering og undergraving av tillit til demokratiske institusjoner. Han blir således en del av en problematikk vi har diskutert mye i tiden etter 22. juli i fjor, og føyer seg inn i den samme tradisjonen som mange andre ekstremister.

Linstad og jødene
I en kort artikkel nevnte Vepsen et par sitater fra Linstad om jødene. I gruppen til Klassekampens Venner på Facebook spør Linstads gamle partiformann, Pål Steigan om han har forstått saken:
«Hvis jeg har forstått det riktig så har Linstad sagt at jødene har mye uoffisiell makt. Og dette synes sjefen for det mosaiske trossamfunn er en så uhyrlig påstand at han har hindret Linstad i å få en ubetydelig medalje. Har jeg oppfattet dette riktig

Nei, Steigan har ikke forstått det helt riktig. Linstad later nemlig til å være besatt av jøder, ikke bare i en artikkel, og ikke bare i tilknytning til palestinaspørsmålet. Linstad angriper også jødene på religiøst grunnlag, som i artikkelen «Islam og jødedom:
«Jødene fordømmes i Koranen fordi de har gått mot Guds vilje, har lagt til side Hans bud, tar seg til rette på tvers av budene og ser på seg selv som ”utvalgte”, med særlige rettigheter. Koranen fordømmer jødisk eksklusivitet og hovmod. Den sier alle er like for Gud! Fortrinn har bare den gudsfryktig.» Deretter sauser Linstad dette sammen med nettopp palestinakonflikten når han i samme artikkel avslutter:
«Jødene som var et religiøst ”folk”, med oppgave å vitne om monoteismen, er nå henfalt til sjåvinisme og nasjonalisme, slik vi ser det uttrykt i det eksklusive Israel. Palestinere undertrykkes og fordrives. Menneskerettigheter settes til side. Dette må vi motsette oss! I legale former.»

Vi har tidligere påpekt at Linstad antyder at jøder har skjulte agendaer, at man ikke kan stole på hva de sier. Her trekker han inn klassiske, antisemittiske myter, som tidligere er blitt ført til torgs både av Martin Luther og av de tyske nazistene. Det blir heller ikke bedre av at Lindstad legger ut deler av et åpent brev fra Osama bin Laden til USAS folk. Her legger Lindstad inn listige parenteser med zionistiske hver gang Bin Laden nevner ordet jøder, slik at det skal passe bedre inn i Lindstads hvitvasking av jødehatet, men disse parentesene er ikke til å finne igjen i det originale brevet. Det hele er et godt eksempel på hvordan Linstad opererer: Man kjører på med det vanlige konspiranoide vrøvlet om jøder, og så legger man til hver gang man blir motsagt at man snakker om zionister. Dessverre er det en del mennesker som da nikker gammeklokt og sier Å,ja, jammen da så, da er jo alt i sin skjønneste orden, og det er de som kritiserer Linstads blatante antisemittisme som er de slemme, og egentlig vil bringe kritikere av Israel til taushet.

Bruken av kodeord om jøder er gammel, enten man kaller dem kristusmordere, zionister, kosmopolitter eller bankierer. Det sørgelige er at mange, fordi Linstad dekker seg bak dette lille forbeholdet hver gang han stilles til veggs, ikke gjenkjenner hvilke forestillinger det er Linstad sprer. At disse fjolsene, som ofte kommer fra venstrefløyen, dermed ender opp med å tolke saken på samme måte som Siv Jensen, og at de demonstrerer sin manglende evne til å gjenkjenne slagg fra Hitlers Tyskland er litt trist.

Det er fullstendig uproblematisk å være motstander av zionismen, på f. eks. et antinasjonalistisk grunnlag, eller for den saks skyld, som også mange jøder er, på et religiøst grunnlag. Det er også fullstendig legitimt å kritisere Israels okkupasjonspolitikk og menneskerettighetsbrudd, eller å være for forskjellige løsninger på konflikten, enten man går for en eller to stater.

Lindstad gjør imidlertid ikke det – tvert imot fremmer han de gamle sammensvergelsesmytene, og begynner å snakke om noe helt annet når han konfronteres. Han føyer seg derfor inn i en av forrige århundres sorteste tradisjoner.

Når Vepsen velger å skrive om dette gjør vi det av nøyaktig samme grunn som når vi skriver om folk som hater muslimer: Vi er simpelthen opptatt av at krefter som sprer hat og mistenksomhet mot folkegrupper skal avkles. Når undertegnede bruker tid på å argumentere rundt denne saken i media, er det også ut fra en tankegang om å vise at Linstad ikke representerer norske muslimer, på samme måte som at han heller ikke er representativ for palestinernes venner i Norge.

Sånn når vi snakker om palestinere; det er en viss sjanse for at folket i Gaza kan komme til å trenge betydelige mengder medisinsk nødhjelp ganske så snart. En gave til Norsk Folkehjelps arbeid for palestinske flyktninger er trolig ett viktigere håndslag til palestinerne enn noe annet man kan gjøre akkurat nå.

Det kan man gjøre her!