Lite troll – flere hoder

_MG_4978

Den blandede forsamlingen er både miljøets styrke og svakhet.

Det var en svært sammensatt forsamling utenfor fengselsmurene på lørdagens NDL-demonstrasjon, og det er både miljøet styrke og svakhet.

Av Henrik Lunde

Budskapet som ble fremført på lørdag var mangfoldig. Å jo – det var muslimer opp og muslimer i mente og fanden ble malt på veggen med store bokstaver. Talerne poengterte at de var slett ikke ekstremister, rasister eller hatefulle – tvert i mot – de var fulle av kjærlighet og varme – dog kun overfor det de definerer som «våre egne» og eget land. Mye var likt, men vinklingene var forskjellige – fra kristenfundamentalistisk forsvar for Korset, påsken og våre kristne grunnverdier til andre talere som fokuserte på overfallsvoldtekter og trygdesvindel. Budskapet er det samme, men de ulike vinklinger gjør at man kan treffe mange målgrupper og det gjør forsamlingens samlede budskap mer bekymringsfullt.

Tradisjonelt har interne stridigheter og personmotsetninger hindret at alt samarbeid blant høyreeksttremister i Norge, og det er all grunn til å tro at krangling og splittelser vil rive i stykker det skjøre nettverket de i dag har. Men at de i dag makter å stå sammen med sine ulike utgangspunkt og vektlegginger er et tegn som må tas på alvor.

Det kan hevdes at vi overdriver faren når det kun var 40 tilhørere ved fengselsmuren. Demonstrasjonens nyhetsverdi fører jo til at media hiver seg på for å finne en vinkling – og ekstra spennende blir det når det svirrer rykter om «bråk». NRK tråkket til fredag morgen og på Dagsnytt kunne vi høre SIOEs Kjersti Margrethe Gilje og Merete Hodne hevde at Islam er Djevelens verk. De var utvetydige på at borgerkrigen kommer snart, og at de måtte stå opp og føre kampen for sine barns skyld.

Borgerkrig, landssvikere, kamp for sine barns framtid – dette er klassisk høyreekstrem retorikk som blir fremført av «vanlige damer» på NRK Dagsnytt til morgenkaffen. DET er det farlige her – ekstrem retorikk blir alminneliggjort enda et hakk, og argumentasjonen blir slett ikke borte selv om den kommer fram i offentligheten. Trollet sprekker slett ikke selv om det kommer fram i lyset på Dagsnytt.
Alle medieoppslagene – med Dagsnytt på topp – var en vitamininnsprøyting for dette miljøet, som også greide å gjennomføre det de hadde planlagt.

Da siste taler hadde mumlet seg ferdig erklærte Rune Hauge at det hele var over og at det var tid for hjemtur. Talerne og tilhørerne samlet seg under de to flagg som var gaffateipet opp på fengslesmuren og knipset lagbilder i vilden sky. Den samlede demonstrasjon var jo ikke større enn at det gikk fint å få alle på plass i ett og samme bilde, og det var en smørblid forsamling som lot seg avfotografere. Latteren runget gjennom snødrevet og understreket nok en gang at noe som for utenforstående var en hjelpeløs seanse, ble tolket som en kjempesuksess av deltakerne. De hadde greid det. De hadde greid å gjennomføre en demonstrasjon på Grønland i Oslo – selv om det ikke var på Grønland. For dem var dette stort og da er det ikke rart at humøret var på topp.

En som ikke tok dette med godt humør var Jørn Hoel. Demonstrasjonen begynte med Hoels fremføring av Trygve Hoffs sang «Har en drøm», og Hoel var rasende over bruken. «- Dette er jævlig frekt. Dette er min og folkets sang, og når har disse jævlene stjålet den», sa Hoel til Nordlys, og han ble kvalm da han fikk høre om bruken av sangen. «- Det har vært en ære for meg å synge denne låten i alle år, og når er det nesten som jeg ikke ønsker å synge den mer. Men jeg skal ta den tilbake. De skal ikke få den.»

SIOE og NDL kan være så fornøyde med lørdagen de bare vil, men Jørn Hoels rasende reaksjon viser at disse ekstremistene er og blir et lite troll som lever i sin egen verden – langt unna virkeligheten.