Få saker og mye blir henlagt

Ingjerd Hansen i Oslopolitiet vil at de skal bli bedre på hatforbrytelser.

Ingjerd Hansen i Oslopolitiet vil at de skal bli bedre på hatforbrytelser.

Antallet hatkrimsaker i Oslo er lavt, og mye henlegges. Nå får Oslo Politidistrikt egen hatkrim-gruppe.

Av Tor Bach

– Vi må bare legge oss flate og innrømme at vi ikke har vært gode nok på å ta imot anmeldelser for hatmotiverte forbrytelser. Dette sier Ingjerd Hansen, rådgiver ved Oslo Politidistrikt og en av fødselshjelperne til den nye hatkrimgruppen som opprettes i disse dager.

Hansen har vært med på å utarbeide den ferske statistikken over anmeldte hatforbrytelser i Oslo politidistrikt for fjoråret. Totalt registrerte de 55 saker. 14 av disse er oppklart. Fem er under arbeid mens 36 står som uoppklart. Det store flertallet av sakene er rasediskriminering, mens den nest største gruppen er hat mot LHBT (Lesbiske, Homofile, bifile og transpersoner). 32 av sakene er voldssaker, mens 11 er trusselsaker og 14 er diskrimineringssaker.

– Vitsen med at vi nå oppretter en hatkrimgruppe er at vi trenger å øke vår egen kompetanse på disse sakene, sier Hansen som forteller at den nye gruppa skal ha fem medlemmer og ledes av en førstebetjent.

Mørketall
Hansen mener materialet kan skjule relativt store mørketall.
– mange av dem som utsettes for hatforbrytelser har ikke tillit til politiet, eller føler at saken ikke er alvorlig nok. For andre kan det være vanskelig å kontakte politiet fordi de er flaue, for eksempel LHBT-personer som ikke er åpne om sin legning. Andre igjen som opplever et slag eller å bli spyttet på føler sin verdighet krenket og synes dette er vanskelig å snakke om, forklarer hun.
En tillegsfaktor er i følge Hansen at mange saker som har hatmotiv ikke kodes som dette og at de derfor registreres som rene trussel eller voldssaker.

Konkret, hva skal hatkrimgruppen gjøre?
– De skal for det første etterforske disse sakene og ha kompetanse til å stille de riktige spørsmålene og til å kunne kode for at det faktisk er en hatforbrytelse som har funnet sted.
Hansen trekker frem et eksempel hvor to personer anmeldte å ha blitt slått ned. Den ene anmeldte saken som et overfall fordi han var politisk uenig med gjerningspersonene. Den andre forklarte at han tilhørte en rivaliserende klan. Saken understreker at det er mange grenseoppganger som må foretas og at den som registrerer saken må være observant og vite hva det skal spørres om.

Oslo politidistrikt driver også skolering av ordensmannskaper slik at de skal kunne forstå situasjoner som kan oppstå for eksempel i døren til utesteder eller i andre situasjoner der det er mulig at folk diskrimineres. Her trenes det på konkrete scenarioer.
– Det er viktig å spørre fornærmede om vedkommendes egen oppfatning av hvorfor man opplevde en konkret hendelse, forklarer hun.