Demokratenes stortingskandidat i Hordaland, Kenneth Rasmussen, foreslår å bruke strekkoder til å registrere innvandreres og deres etterkommeres etniske tilhørighet. Rasmussen vil at dette skal brukes til å ha kontroll på deres bevegelser i Norge og om de forlater landet.

I følge Rasmussen skal også innvandrere med norsk statsborgerskap ”legges under sin restriktive kode for sin etniske opprinnelse og barna deres som er født i Norge ligger under samme kodesystemet for sitt etniske opphav”. Det var i et leserinnlegg i Bergensavisen den sjette august i år at Rasmussen fremsatte det oppsiktsvekkende forslaget. Han understreker at han har partileder Vidar Kleppes støtte. Demokratene ønsker også å DNA-registrere alle ikke-vestlige innvandrere og flyktninger.

Forslaget vekker sjokk og avsky, og mange sammenligner det med NS-regimets stempling av norske jøders legitimasjonskort med en stor, rød J under krigen.

- Dette er renspikket rasisme, og forstandige mennesker bør vende seg bort fra Demokratene i avsky, sier Christine Mohn, selv jøde og sekretær i Norsk Forening Mot Antisemittisme. Hun mener ytterligere kommentarer til dette forslaget er unødvendige.

Politistat
- Dette blir jo en politistat som det var på Hitlers tid, sier den pensjonerte presten og motstandshelten Hans Christian Mamen. Mamen er den eneste nordmann som er æresborger av Israel. Under krigen var Mamen en av dem som utmerket seg gjennom sin innsats for å redde norske jøder over til Sverige, og bar blant annet jødiske barn i armene over grensen. Nå reagerer han med avsky på Demokratenes siste utspill.

- Da jeg loset jøder over til Sverige var de så utenlandske av utseende og språk at jeg ikke turde gi dem falske ID-kort. Hvis de ble tatt måtte vi jo røpe hvem som hadde laget de falske kortene. Jeg husker en kontroll på en buss hvor vi hadde med to jødiske menn og en kvinne på bussen. De to mennene klarte å holde tommelen over den store, røde J`en på ID-kortene. Kvinnen lot som hun ikke fant kortet. Stapomannen sa at ja, da kommer jeg tilbake siden. Da han kom tilbake sa han ”Så var det oss”. Kvinnen åpnet ikke munnen, hun snakket ikke norsk. Hun tok frem kortet, men politimannen overså J`en og sa det var i orden.

Mamen peker på at selv om en liberal politikk kan føre til at kriminelle kan komme inn i landet får man ta det på en annen måte enn det nazistene gjorde.

Skremmende forslag
Sidsel Levin er en av hoveddrivkreftene bak Oslos kommende jødiske museum som åpner dørene neste år. Hun er sterkt fortørnet over Demokratenes forslag.
- Det neste da, blir det handicappede og homofile? Det pleier å være neste trinn.
Jeg synes det er et forferdelig skremmende forslag at man kommer med noe slikt. Vi vet hva dette har ført til før. Hvis man først begynner der er det bare starten. Det neste blir legning, hvem man gifter seg med og så videre. Dette gir veldig mange assosiasjoner. Dette åpner for veldig mange rare tanker om hvem som er innvandrere. Hvor mange generasjoner tilbake skal man regne? Når slutter man å være innvandrer? Jeg tenker på alt man arbeider for med toleranse og respekt, denne formen for registrering slår benene under alt dette, tordner hun.

- Jeg kjenner ikke saken fra før og kan derfor ikke kommentere den utover det generelle som går på at man ikke skal diskriminere på grunnlag av rase. Vi må forholde oss til de menneskerettskonvensjoner vi i Norge har forpliktet oss på og holde klar avstand til ting som kan ha en diskriminerende effekt. Dette sier styreleder i Stiftelsen Hvite Busser til Auschwitz, Toralf Tveiten. Hvite Busser har de siste 12 årene sendt over 70 000 norske skolelever til de tidligere konsentrasjons- og dødsleirene i Tyskland og Polen som et ledd i arbeidet for mellommenneskelig forståelse og menneskerettigheter.

Historisk tradisjon

Innehaveren av dette kortet ble 54 år gammel. Han ble myrdet i Auschwitz den 1. desember 1942. (Illustrasjon fra Norges Hjemmefrontmuseum)

Å registrere mennesker ut i fra etnisk opprinnelse er ingen ny idè i Norge. Den 20. januar 1942 ble det bestemt at jødenes identitetskort skulle stemples med en rød J. Som jøde regnet man alle som hadde tre jødiske besteforeldre. Det samme ble personer som med to jødiske besteforeldre og som selv var medlem av en jødisk menighet og personer som hadde to jødiske besteforeldre og var gift med en person som var med i en jødisk menighet. Samtidig ble det bestemt at også kartotekkortene hos politiet skulle stemples på samme måte. Dette skulle danne grunnlaget for et arkiv over jødene. Arkivet ble senere brukt da de norske jødene ble arrestert og deportert.