Stortingsvalget 2005 ble en sorgens dag for Demokratene og Vidar Kleppe. Partiet er nærmest utradert av velgerne og har mistet all oppslutning de tidligere har hatt.

Tor Bach

Det ser ut til å gå samme vei med Demokratene som det har gått med alle tidligere forsøk på å danne høyreekstreme partier i Norge: Oppslutningen ender på rundt en promille. I de fleste fylker har partiet fått en promilles oppslutning, eller til og med mindre. Da 99,2 prosent av stemmene var opptalt var det bare 2658 personer som hadde gitt Demokratene sin stemme. Til sammenligning klarte Jack Erik Kjuus og Stopp Innvandringen å hale inn
8 963 stemmer ved stortingsvalget i 1989.

Tar man Demokratenes fabuleringer om flere stortingsrepresentanter og påstander om oppslutning rundt firetallet i betraktning, må valgresultatet oppleves som en katastrofe.

Ser man på de kommunene hvor Demokratene har hatt lokal representasjon, enten fordi de har fått valgt inn enkeltrerpresentanter, eller fordi FrP-representanter har meldt overgang, er tendensen like klar. I Vidar Kleppes hjemkommune, Kristiansand, har partiet gått tilbake fra 3,4 prosent til fem promille. I Hurum har Demokratenes lokallag mistet 35 av de 41 velgerne de hadde ved kommunevalget og har nå oppslutning fra seks personer. I Nordland hadde Amund Garfors store forhåpninger om stor oppslutning, mens tallene viser at det i hans hjemkommune Narvik bare var 16 personer som så seg brydd med å stemme på Demokratene. Selv ikke i Sør-Trøndelag, hvor Svein Otto Nilsen er en relativt kjent lokalpolitiker i Trondheim, klarte Demokratene ikke å oppnå mer enn 228 stemmer, akkurat nok til å fylle en enkelt promille.

I Vest-Agder, som er Demokratenes beste fylke nådde partiet bare tre promilles oppslutning, mens i partiets nest beste fylke, Hordaland, endte man på to promille.

Et resultat av det katastrofale valget er også at Jan Simonsen ryker ut av Stortinget. Simonsen, som ble ekskludert fra Fremskrittspartiet midt i forrige stortingsperiode, har som uavhengig representant fungert som talsmann for Demokratene og har kunnet stille møterom i stortingsbygningen til disposisjon for partiets møter. Ettersom bare en promille av rogalendingene så det som hensiktsmessig å gi Simonsen fornyet tillit, er nå Demokratene uten tilgang til stortingets fasiliteter.

Det er flere grunner til Demokratenes katastrofevalg. For det første er det lite rom for et parti til høyre for Fremskrittspartiet, særlig i en situasjon hvor Fremskrittspartiet gjør sitt beste valg noensinne. For det annet har Demokratene evnet å gjøre ting helt umulige for seg selv. Partiets tillitsvalgte har gjennom valgkampen kommet med en rekke utspill som har skapt allmen bestyrtelse. Dette har bidratt til å gi partiet et ekstremiststempel og har gjort at pressen har skydd partiet, annet enn i de tilfeller det er blitt behandlet som en raritet. For det tredje har partiet hatt indre spenninger, hvor flere sentrale personer har stilt seg kritiske til partiledelsen og til og med midt under valgkampen vurdert utmeldelsesaksjoner.

På toppen av dette kommer en motkampanje som har satt søkelyset på partiets politikk og holdninger. Denne kampanjen har kanskje vært mest effektiv i den forstand at Demokratene har brukt uforholdsmessig mye energi på å forholde seg til sine kritikere i stedet for å drive valgkamp for egne saker.

I en litt tafatt oppsummering skriver Vidar Kleppe på Demokratenes nettsider at manglende deltakelse i partilederdebatten og andre debatter på TV var den viktigste enkeltårsak til den dårlige oppslutningen. I følge Kleppe starter nå arbeidet med å øke representasjonen ved lokalvalgene i 2007. Det er imiudlertid mye som tyder på at det kan være flere skjær i sjøen i form av at de som representerer den indre misnøyen i partiet neppe er blitt mildere stemt av det elendige valgresultatet.