Det mørke nettet

Øyvind Strømmen er frilansjournalist, lokalpolitiker og blogger. Han har nettopp utgitt boken Det mørke nettet, en bok om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa.

Det er lenge siden Arvtakerne, Per Bangsunds standardverk om norsk høyreekstremisme etter krigen utkom, og mye har skjedd siden 1984. Henrik Lundes bok Aller ytterst utkom i 1993, før internett ble allment tilgjengelig, og det har vært en mildt sagt rivende utvikling siden den gang. Det har gjort vært flere forsøk på å beskrive disse miljøene i bokform, som for eksempel Katrine Fangens En bok om nynazister, men lite av dette har vært egnet til å gjøre oss klokere. Det var derfor på høy tid at noen satte seg fore å skrive en bok som tilfører oss ny kunnskap om miljøer som gjentatte ganger har fostret voldsmenn og ekstremister.

Strømmens bok bærer preg av debatten post 22/7, og det er både dens styrke og største svakhet. Han klargjør greit de forskjellige posisjonene som eksisterer, og han gir et fint overblikk over hvordan forskjellige grupper og nettsteder posisjonerer seg i forhold til hverandre. Aller best er Strømmen når han imøtegår de forskjellige mytene og påstandene som fremsettes og når han viser hvordan mange har bidratt til å ufarliggjøre krigsretorikk og konspirasjonstenkning. Etter denne anmelderens synspunkt burde forfatteren brukt mye mer plass på dette, fordi det er folkeopplysning på sitt beste.

En klar svakhet ved boken er at den i stor grad forholder seg til hva som skjer på internett, og i liten grad til hva som skjer på bakkenivå. Dette gjør at Strømmens anslag over hvor mange personer som kan ty til vold, blir liggende noe høyt, og vi får få vurderinger av hva mange medlemmer på en facebookgruppe egentlig betyr, og av hvor mange som uttrykker seg ekstremt på nettet som faktisk begår voldshandlinger. SIAN har for eksempel over 10 000 medlemmer på sin gruppe på Facebook, men har aldri mønstret mer enn 32 personer på gatenivå. Her ville det vært på sin plass med mer forskningsresultater og bredere drøfting av forskjellen mellom virkeligheten og den virtuelle verden.

Jeg finner det vanskelig å helt akseptere Strømmens inndeling av norsk høyreekstremisme i tre bølger. For det første er det snakk om så små miljøer at overgangene blir for flytende til at man kan operere med så distinkte skiller. Snarere er det snakk om flere strømninger, hvor styrkeforholdet mellom strømningene varierer med hva som er i vinden, og krigstidsnazistene som egen kraft helt frem til for bare få år siden blir også noe undervurdert.

Strømmen er innom flere bevegelser i utlandet, men vi får lite innblikk i hvorfor noen bevegelser omtales og andre ikke. Han farer etter mitt syn alt for lett over det utallet av grupper og bevegelser som har eksistert i Norge de siste 20 årene. Grupperinger som Folkebevegelsen Mot Innvandring får for eksempel svært liten omtale, til tross for den innflytelsen de hadde på en hel generasjon innvandrerfiendtlige aktivister. Her er det et gap i litteraturen som før eller senere bør fylles. Boken ville helt klart stått seg på et par grundige, historiske innledningskapitler.

Forfatteren skal ha stor ros for bokens fyldige noteapparat. Dette gir definitivt Det mørke nettet tyngde og etterprøvbarhet. 23 sider med noter til en bok hvor brødteksten utgjør 167 sider tjener forfatteren til ære, og mer enn antyder at forfatteren sitter med store kunnskaper, kunnskaper vi som lesere kanskje i større grad ville ønsket oss del i.

Det mørke nettet er etter undertegnedes syn en god bok om hva som finnes av innvandrings- og islamfiendtlige posisjoner på internett i våre dager. Det er en god bok for den som ser etter argumenter for å imøtegå disse standpunktene. Den er ikke den nye store boken som gir det helhetlige overblikket over historikk eller samtidens eksisterende grupper og partier. Med disse begrensningene klart for øyet er den en leseverdig bok.

Det Mørke nettet
Forfatter: Øyvind Strømmen
Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-37027-5