Å piske en død hest

En kampanje mot rasismeparagrafen blir som å piske en død hest.

I Trøndelag har et fåtall nazister skapt oppstandelse og lokale protester over et bredt, politisk spekter. Vi gleder oss over det store engasjementet. Også ungdomspartiene på ikke-sosialistisk side i politikken har engasjert seg og gått sammen om en felles kampanje for å bekjempe nazismen.

Det er likevel med en viss undring vi ser hvilken innretning de har valgt for kampanjen. På en løpeseddel som deles ut i distriktet lanseres slagordet Bekjemp nazismen – Fjern rasismeparagrafen! I teksten hevdes det at de norske nazistene utvikler seg i undergrunnen på grunn av det norske regelverket.

I følge teksten ønsker Unge Høyre, FpU, Unge Venstre og KrFU å fjerne rasismeparagrafen som setter en stopper for ytringsfriheten, nettopp fordi det skal være mulig å møte ekstremistene med argumenter og bekjempe de i offentligheten.

Hvis disse ungdomspartiene ønsker å reise en ideologisk kamp for ytringsfriheten, er dette selvfølgelig gledelig. Men da er det nødvendig å peke på at å fjerne rasismeparagrafen neppe vil bidra til verken mer eller mindre nazisme her til lands. Grunnen til dette er simpelthen at paragrafen er sovende. Vi vil gjerne utfordre de fire ungdomspartiene til å peke på hvilke ytringer som ikke har blitt fremsatt i offentligheten på grunn av rasismeparagrafen, eller hvilke ytringer som er blitt fremsatt de siste ti år, som har ført til domfellelse etter samme paragraf.

Det er nemlig fullstendig feil at rasismeparagrafen eller noen som helst annen paragraf lar nazistiske grupper vokse frem i det skjulte. Siden holmliadrapet i 2001 har de nazistiske gruppene dødd ut, en etter en, mens rasismeparagrafen har slumret.

Vi får en beklemmende følelse av at de fire ungdomsorganisasjonene her forsøker å markere seg i forhold til en mikrogruppe på ytre venstre fløy, hvis slagord handler om å nekte nazistene ytringsfrihet. Vi vil anta at det finnes bedre måter å bekjempe dem som hyller Stalin på enn å starte en krangel om lovparagrafer.

I Norge har vi faktisk gode erfaringer med hensyn til hva som kan hindre nazistiske grupper i å spre seg. For det første er offentlig søkelys, som aldri må forveksles med rampelys, på grupperingene viktig. For det andre er det viktig at vanlige mennesker engasjerer seg, at folk møter opp og på fredelig vis, f. eks. gjennom å vende ryggen til ekstreme grupper, viser sin avsky. For det tredje er det viktig at skolene er sitt ansvar bevisst, og ikke minst: Politiet, både lokalt og gjennom PST har en vesentlig rolle å spille, gjennom oppsøkende virksomhet, bekymringssamtaler og overvåking av miljøene.

Det er gledelig at folk finner sammen på tvers av partigrenser, og vi håper ungdomsorganisasjonene kaster seg inn i lokal motstand mot nazistene. Det er her de kan gjøre en innsats. Å krangle om rasismeparagrefen i denne sammenheng blir imidlertid som å piske en død hest.