Vepsen felt i PFU

pfulogo2Vepsen er felt i pressens faglige utvalg for mangel på tilsvarsrett etter å ha linket til en rapport uten å ha innehntet tilsvar fra en av de omtalte i rapporten.

Klageren var ikke omtalt i selve den innklagede artikkelen, men PFU mener vi skulle ha innhentet tilsvar fra mannen etter å ha linket til vår moderforenings årsrapport hvor han omtales. I tråd med pressens etiske regler legger vi ut PFUs uttalelse her.

PFU-sak 047/13

KLAGER: NN
ADRESSE:
TELEFON/TELEFAX:
REDAKSJON: Vepsen
PUBLISERINGSDATO: 03.02.2013
STOFFOMRÅDE: Politikk
GENRE: Nyhetsartikkel, lenke
SØKERSTIKKORD: Verne ytringsfrihet, beskytte enkeltmennesker, identifisering, samtidig imøtegåelse, tilsvar
REGISTRERT: 11.02.2013
BEHANDLET I SEKR.: 14.02.2013
BEHANDLES I PFU: 28.05.2013
FERDIGBEHANDLET: 28.05.2013
BEHANDLINGSTID: 107 dager
KLAGEGRUPPE: Privatperson
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 4.14
MERKNADER:

SAMMENDRAG:

Magasinet Vepsen publiserte søndag 3. februar 2013 en artikkel om Foreningen Vepsens årsrapport for 2012. I ingressen står det:

«Vepsen presenterer herved rapporten Hatgrupper 2012, en oppsummering av ekstremistaktivitet i Norge i året som gikk.»

Det fremgår at rapporten er «et resultat av omhyggelig fotarbeid» der Vepsen «har vært til stede ved alle ekstremistarrangementer i Norge i året som gikk». Det står:

«Vi har dekket samtlige ekstremistdemonstrasjoner på Østlandet, enten det er jihadister, høyreekstremister eller konspirasjonsmiljøer som står bak.»

Til sist i artikkelen finnes en lenke som gir anledning til å laste ned rapporten. I selve rapporten er ulike «hatgrupper» omtalt. Under kapitteltittelen «Antisemittisme» står blant annet følgende avsnitt:

«En annen og kanskje mer produktiv nettside er Gasskammeret, en jødefiendtlig og holocaustfornektende side som drives av bergensmannen [NN] under pseudonymet Gasse-Geir. [NN] opererer under andre pseudonymer på nett. Siden utpreger seg ved et til tider svært usmakelig innhold.»

KLAGEN:

Klager er omtalte NN. Han viser innledningsvis til Vær Varsom-plakatens punkt 1.1 om viktigheten av en fri og uavhengig presse. Klager skriver: «I dagens politiske (…) klima er det mange som kun tør bruke sin ytringsfrihet anonymt. (…) Vepsen bruker en taktikk som går på å angripe anonymitet, slik jeg forstår det, med det for øye å skremme «politisk ukorrekte» til taushet (…). Hvem har lyst til å for eksempel miste sin jobb eller bli overfalt på gaten som konsekvens av noe man sa på nett? Om det er slik at anonymiteten angripes (…), så blir det svært mange individer som ikke vil tørre å ytre seg på nett. Og dette er ikke bra.»

Dernest viser klager til VVP punkt 1.2 om pressens ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk og punkt 1.3 om at den skal verne ytringsfriheten, og skriver: «Gjennom å angripe folks rett til å blogge anonymt om kontroversielle spørsmål, angriper Vepsen ytringsfriheten.»

Klager mener også Vepsen bryter punkt 1.5 om å beskytte enkeltmennesker, ettersom han kan bli overfalt på gaten som følge av at Vepsen har avslørt hans identitet. Videre vises det til at «flere av Vepsen-medlemmene har bakgrunn i det ekstreme Blitz-miljøet», at et av medlemmene har «lært opp islamske fundamentalister til å bruke skytevåpen», og flere forhold klager mener er problematiske sett opp mot VVP punkt 2.3, om redaksjonelle medarbeideres troverdighet.

Til punkt 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart, skriver klager: «I samband med en anonym blogg der fokus er sak og ikke person, og ingen ønsker noen «kreditt» (…) – kun å spre informasjon, er den eneste grunnen til at man forbinder en privatperson med en slik anonym blogg at man ønsker å sverte vedkommende.» Slik klager ser det, er ytrerens navn irrelevant, og valget om anonymitet skal respekteres.

Klager reagerer også over at han ikke har fått anledning til samtidig imøtegåelse eller tilsvar. Han skriver: «[D]e angriper i stedet for å søke debatt og fri meningsutveksling. Ordrette sitater fra «noen» som har sagt «noe», er stort sett fraværende, og man gir ikke leseren lenker til originalstoff slik at leseren selv kan betrakte originalstoffet og danne seg sin egen mening om saken. (…) Ønsker de å kritisere en bestemt blogg, for eksempel, kan de jo ta initiativ til et intervju med bloggeren (…). Men slikt gjør Vepsen aldri – for de ønsker ikke å la «sine fiender» komme til orde.» Klager mener Vepsen sjelden eller aldri gir folk mulighet til å forsvare seg, de «svarer heller ikke på kritikk, og de undertegner ikke sine e-poster med navn, kun «Redaksjonen»».
aHan

TILSVARSRUNDEN:

Vepsen påpeker at det er moderforeningen, ikke magasinet, som er utgiver for den omtalte årsrapporten. Redaksjonen skriver at klagers omtalte nettside er «en jødefiendtlig blogg hvor han også kommer med svært grove personangrep mot mennesker han er politisk uenig med». Videre står det i tilsvaret: «Flere av dem som er blitt omtalt på [NN] sine nettsider har ytret frykt over å bli omtalt i slike ordelag på et nettsted som også åpent bekjenner seg til nynazistiske idealer (…).»

Vepsen viser til at redaksjonen har funnet frem til klagers identitet via Google, og deretter fått den bekreftet «fra andre kilder». Videre står det: «På grunn av [NN] sin svært aktive rolle, og fordi vi mener det har offentlighetens interesse hvem som trakasserer jøder og forfølger meningsmotstandere på en særdeles nedrig og vulgær måte, valgte Foreningen Vepsen å navngi [NN] i sin årsrapport (…). Magasinet Vepsen omtalte rapporten i to artikler (…).» Det står at det av den ene artikkelen fremgår «at rapporten navngir mannen bak ett antisemittisk nettsted», men «selve artikkelen navngir verken [NN] eller nettstedet».

Videre står det: «[NN] hevder innledningsvis at han skal ha et slags absolutt krav på anonymitet, og at vi ved å navngi ham skal ha brutt VVP § 1.1 og 1.2. Vi avviser dette og vil her hevde at [NN] her kapitalt misforstår prinsippene som disse to bestemmelsene verner om. Vi vil videre hevde at med den antidemokratiske agitasjon [NN] driver (…), ikke bare på egen nettsiden, men i form av e-post, innlegg på fora etc., er det et poeng å få avslørt hvem det er som står bak. Vi kan ikke se at det eksisterer noen allmenn rett til anonymitet for ekstremister.»

Vepsen avviser deretter begrunnet klagers påstander om at redaksjonen bryter Vær Varsom-plakatens bestemmelse om uavhengighet for redaksjonelle medarbeidere (2.3). Redaksjonen skriver deretter: «Vi har valgt ikke å navngi [NN] på redaksjonell plass. Grunnen til dette er simpelthen at vi ikke har ønsket å gi ytterligere oppmerksomhet til et fullstendig rabiat, jødefiendtlig og nazistisk nettsted. Når det gjelder Foreningen Vepsens avsløring av [NN] sin identitet, skyldes dette at [NN] i lengre tid har drevet sjikane, dels av Vepsens medarbeidere, dels av andre (…). Identiteten til [NN] var ukjent for en del av dem som ble trakassert, og politiet kjente heller ikke mannens identitet. [NN] benyttet sin anonymitet til fritt å hetse folk, publisere oppdiktede intervjuer (…).» Det vises til konkrete eksempler.

Magasinet skriver deretter: «Forfatterne av Vepsens årsrapport anså det å få frem hvem som sto bak denne flommen av hets som viktig, og som forfattere av en rapport har de selvfølgelig ikke operert med noen form for samtidig tilsvar. Offentliggjøringen av [NN] sitt navn var svar på en lengre hetsekampanje (…), og kunne kanskje (…) vært beskrevet som et innlegg i en pågående debatt, dog hvor [NN] i lengre tid hadde vært den eneste side av debatten. Det ble gjort en vurdering rundt sikkerheten i forhold til å la noen ha personlig kontakt med [NN]. (…) Innholdet i det han skriver har vært så grovt at det ble besluttet å avstå fra kontakt med ham. Av samme grunn har det vært praktisert at man undertegner skriv til [NN] bare med redaksjonen (…).»

Vepsen viser videre til at det eneste nettforum magasinet driver, er egen facebook-side. Og denne redigeres. Kan hende har klagers ytringer medført at han har blitt utestengt fra siden, påpeker Vepsen, men det er i så fall ikke under hans eget navn.

Avslutningsvis står det: «[NN] reagerer (…) ikke på hvordan Foreningen Vepsens årsrapport karakteriserer nettsiden hans, kun på at han mener å ha rett til å være anonym. En presseetikk hvor man skulle operere med en absolutt rett til anonymitet til folk man skriver om ville være umulig, og vi vil på nytt avvise at noen slik rett (…) eksisterer. [NN] har ikke på noe tidspunkt, verken i sin klage til PFU eller i noen av sine talløse e-poster til Vepsen, tatt avstand fra noen av de (…) svært milde karakteristikkene som er fremsatt i vår årsrapport eller forsøkt å tilbakevise disse.»

Klageren skriver: «Jeg holder fast ved at det aldri har «blitt bevist» at jeg er noen annen enn… meg selv… og at om så dette var «bevist» så sier europeisk lovgivning (…) at ingen har rett til å «finne ut» hvem som driver en eller annen blogg man ikke liker og så henge vedkommende ut i media (…). Slikt er et angrep på personvernet, ytringsfriheten og demokratiet.»

Klager viser til at bloggen/bloggeren Vepsen henviser til i artiklene, aldri har begått lovbrudd, så vidt han vet. Videre skriver han: «Selv er jeg kun en fredelig og lovlydig privatperson (…), og jeg er tilhenger av et samfunn der folk ikke skal forfølges for sine meninger (…). Jeg er også for et samfunn der lovlydige borgere ikke skal straffes med alle mulige politiske merkelapper som sjeldent, om noensinne, reflekterer disse personenes sanne natur og livssyn. (…) Derimot er jeg for fri og åpen debatt (…). Privatpersoner og eventuelle eierskap av (anonyme) blogger er uinteressant. Dette dreier seg om etiske prinsipper og om vi vil ha et tolerant og inkluderende samfunn, eller om vi vil ha et «bøllesamfunn» der alle som ikke marsjerer i takt blir angrepet av grupperinger som Vepsen.»

Om seg selv skriver klager: «Jeg har aldri noen sinne kommet med noen offentlig uttalelse om noe – og derfor skal min rett til personvern tas vare på (…). Og har jeg en anonym blogg, ja, så er den jo anonym.»

Klager avslutter med at han ville se på en fellelse i denne PFU-saken som en seier «for alle som ønsker å uttrykke seg anonymt på nettet uten å måtte frykte personforfølgelse. Altså, en seier for frihet, demokrati og menneskerettigheter (…)».

Vepsen understreker at rapporten ble skrevet og utgitt av moderorganisasjonen, og skriver at den ble distribuert av styret til et stort antall personer før den ble omtalt og lenket til redaksjonelt. Redaksjonen anser klager som «en nettmobber som går milevidt lenger enn det som er vanlig i alminnelig satire», og at «[d]enne type nettmobbing er et tiltakende samfunnsproblem» det er grunn til å sette søkelys på. Videre står det: «[NN] hevder videre at han ikke bryter noen lover. Dette er også positivt feil.» Det vises til et eksempel der en person uthenges som pedofil på nettsiden, samtidig som det «er en rettskraftig kjennelse om at opphavsmannen til disse beskyldningene skal fjerne dem fra nettet».

Avslutningsvis står det at redaksjonen ikke kan se at klager «har bestridt at han står bak den aktuelle bloggen eller har gjort krav på noe (…) tilsvar på vår redaksjonelle dekning».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder magasinet Vepsens omtale av og lenke til årsrapporten til moderorganisasjonen – Foreningen Vepsen. I rapporten navngis den som angivelig skal stå bak en bestemt antisemittisk nettside. Innholdet på siden omtales som jødefiendtlig og til tider svært usmakelig.

Klager er den navngitte mannen. Han skriver at han er en lovlydig borger som aldri har ytret seg offentlig, og mener det er uvesentlig om han står bak nettsiden eller ikke. Han reagerer prinsipielt på identifiseringen, ettersom han hevder å ha rett til å fremstå anonymt på nett, ihht. europeisk lovgivning. Det vises videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart. Klager reagerer også på at han ikke er gitt mulighet til samtidig imøtegåelse eller tilsvar, og på at redaksjonen ikke svarer på kritikk. Eventuelle svar undertegnes med «Redaksjonen». Videre vises det i klagen til at flere av Vepsens medarbeidere har bindinger som strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 2.3.

Vepsen avviser klagen. Magasinet viser til at det er Foreningen Vepsen som er ansvarlig for rapporten, og at det ikke er naturlig å innhente samtidig imøtegåelse i en rapport. Magasinet bestrider også klagers krav på anonymitet, og skriver at bakgrunnen for identifisering er at klager i lang tid har drevet en hetsekampanje mot både medarbeidere i Vepsen og andre meningsmotstandere, at han også har publisert lovstridig materiale, og at det er et poeng å få avslørt hvem som står bak dette. Magasinet avviser at redaksjonelle medarbeidere har bindinger som strider mot god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det ikke eksisterer noen absolutt rett til anonymitet. Utvalget påpeker imidlertid at det uttaler seg på bakgrunn av presseetiske normer, ikke europeisk lovgivning.

Utvalget mener at materialet som ble publisert på den omtalte nettsiden var av en slik karakter at redaksjonen hadde aktverdig og god grunn til å forsøke å finne opphavsmannen. Selv om det er forståelig at klager opplever identifiseringen som ubehagelig, mener utvalget dette er noe man må tåle når man oppretter og opprettholder en åpen blogg. Etter utvalgets mening innebærer dette nettopp å ytre seg offentlig. Utvalget legger her vekt på at nettsiden omtaler navngitte personer i særdeles ufordelaktige ordelag.

Når det er sagt mener utvalget det følger et åpenbart ansvar med en publisering av identifiserende opplysninger: Dersom identifiseringen medfører sterke beskyldninger mot noen, må vedkommende få anledning til å ytre seg samtidig, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Det vises her til at redaktøransvaret også gjelder innhold det lenkes til i redaksjonelle artikler, og utvalget merker seg at det i det påklagede tilfellet ikke kan herske tvil om at redaksjonen kjente til identifiseringen i rapporten den lenket til. Utvalget vil også understreke at en redaktør ikke kan unngå prinsippet om samtidig imøtegåelse under dekke av at man ikke ønsker ubehaget ved å kontakte den angrepne part.

På dette punkt har Vepsen brutt god presseskikk.

Fredrikstad 28. mai 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Øyvind Brigg, Håkon Borud,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes