SVs Snorre Valen reagerer skarpt på voldsromantikk i Tjen Folket. På organisasjonens nettside argumenteres det for å ty til våpenbruk.
Tredje april i år postet den ytterliggående venstregruppen en artikkel som skal være skrevet av «en aktivist fra en reise i Brasil». I artikkelen hevdet det at verden var et paradis for mennesker, men at man har skapt den om til et slaktehus. I følge forfatteren er dette «en realitet man må ta i betraktning når man behandler metoder for frigjøring».
I Marxistisk doktrine er det normalt at man ser en revolusjon i en bestemt historisk kontekst, hvor en rekke forutsetninger skal være oppfylt. I Tjen Folkets artikkel er disse forbeholdene ikke til stede, og det tas åpent til orde for væpnet kamp i Norge.
I siste avsnitt heter det:
«Imperialismen har i dag underlagt seg hele verden, kampen er altså global. Vi har i imperialismen en felles fiende som vi må bekjempe sammen. Det er til ingen nytte bare å snakke om solidaritet, ettersom det i realiteten handler om kamp. Jeg tror man må kjempe med våpen, også i Norge, men jeg skal ikke snakke for andre nasjoner. Hver nasjon og hvert folk må selv finne de former for kamp som fungerer under deres forhold. I praksis å kjempe denne felles kamp, er det beste bevis på solidaritet man kan gi hverandre.»
SVs stortingsrepresentant Snorre Valen er fortørnet over retorikken som brukes.
– Tjen Folket lider av et messiaskompleks som gjør de overbeviste om retten til å ty til vold og bruke våpen på andres vegne, og de rettferdiggjør voldsromantikken med at den er «uunngåelig», «et middel som blir tvunget fram i mangelen på andre alternativer», og så videre. Dette trekket har de helt til felles med både den ekstreme høyresida, og voldelige religiøse ekstremister.
– Tjen Folkets innøvde fraser om å bruke makt, «knuse kapitalismen» og at bruk av vold er «det beste bevis på solidaritet man kan gi hverandre» ødelegger for alle og enhver på venstresida som hver dag jobber for et bedre og mer rettferdig samfunn. Deres oppfordring til voldsbruk i Norge har ingenting med solidaritet eller sosialisme å gjøre, det er stokk reaksjonært, menneskefiendtlig tullprat som ikke er frigjørende for noen, men tvert i mot farlig. Som Reidar T. Larsen en gang skrev: «En revolusjonær er ikke en skrikhals. En skrikhals er en skrikhals», avslutter Valen.
Snørrunger
Styremedlem i Vepsen og forsker på ekstremisme, Lars Gule er heller ikke nådig.
– Det som gjør denne posisjonen til Tjen folket både ekstremistisk og tåpelig, er at en mikrogruppe som knapt noen i vårt land har hørt om, hevder seg å tale på vegne av storparten av det norske folk. Og når folket heller ikke er interessert i Tjen folkets «analyser» og pseudososialistiske mål, må dette bortforklares med den totale undertrykkingen, dvs. at «folket er assimilert, passivisert og kontrollert». Derfor setter Tjen folket demokrati og menneskerettigheter til side og skriker om «væpnet kamp».
Gule påpeker at Tjen Folket er ideologisk på vidvanke.
– Denne ekstremismen fremmer heller ikke internasjonal solidaritet eller progressive mål noe sted i verden, rett og slett fordi Tjen folket ikke evner å levere noen relevant analyse av nasjonal eller internasjonal politikk og sosioøkonomiske realiteter. Dette er en gruppe av intellektuelle snørrunger fiksert på voldsromantikk. Men også denne typen ekstremisme må tilbakevises – slik det er nødvendig å konfrontere andre reaksjonære posisjoner, som islamofascisme og høyreekstremisme, tordner han.
