– De koblet debatten om innvandring og asylpolitikk opp mot 22. juli, og det er en kobling jeg ikke aksepterer, uttaler Siv Jensen i en forbitret kommentar i et forsvar for Per Sandbergs famøse innlegg i Stortinget. Hun er ikke alene om å mene dette, og det mest behagelige er jo å slå fast at alt var en gal manns verk som ikke hadde noe med oss andre å gjøre. Da kan vi sammen peke med fordømmelsens pekefinger på den skyldige og sette oss skyld- og ansvarsfrie ned i sofaen igjen i verdens beste land der norske verdier og norske normer er overlegne alle andre. Tenk så deilig.
Anders Behring Breivik var alene, men han kom ikke fra en annen planet. Født og oppvokst i Norge og i økende grad var han blitt opptatt av politikk og da innvandringspolitikk spesielt. Det er lite fruktbart å rangere hva som påvirket Breivik mest, direkte eller indirekte. Han utviklet sine tanker i et norsk debattklima som er dramatisk forskjellig fra for 20 år siden.
Vi er mange som i årevis har pekt på den stadig mer aggressive og fiendtlige retorikken som har preget norsk innvandrings- og flyktningdebatt der FrP har spilt en lokomotivrolle ved å gå lenger enn de fleste. Listen over rasistiske utspill er lang, og det er slett ikke tilfeldige lokalpolitikere som har vært ”uheldige” med et utspill.
Carl I Hagen takket av som formann i 2006, og hans virkelighetsbeskrivelse framkommer klart i hans selvbiografi Ærlig talt: Nå er vi i realiteten inne i det som mange betegner som tredje verdenskrig. Demokratiet og rettsstaten kriger mot det fundamentalistiske islamske shariaregimet og islamistiske ekstremister. Det er ingen som liker situasjonen, og derfor undertrykker og benekter de fleste at det egentlig skjer. (Ærlig talt s. 197)[i]
Hagen var bitter og siterte sin kone som sa: Mot dumheten og feigheten kjemper selv de modigste forgjeves. Hagen fortviler: Jeg gråter nesten for mitt fedreland når jeg fortsatt observerer hvor rett hun hadde. … Den (innvandringen) ble opphøyd og framstilt som en berikelse for det norske samfunn. … Vi prøvde å si ifra, vi prøvde å advare, vi prøvde å opplyse, men de andre nektet å høre på oss. ..De (andre politiske partier) kunne velge mellom en kortsiktig populær ideologisk holdning og et opphøyet vidunderlig flerkulturelt samfunn eller å bekjempe konsekvensen av en i realiteten ukontrollert innvandring med voksende problemer på alle områder i samfunnslivet.(Ærlig talt s.243)
Ord som ”tredje verdenskrig” og ”bekjempe konsekvensen” er rene ord for pengene fra mannen som har skapt, ledet og vært Fremskrittspartiet i mange år.
Debatten om holdningsklimaet handler ikke om hva som har påvirket en massemorder, men om helt grunnleggende menneskesyn i et demokratisk samfunn.