Da Lundkommisjonens rapport ble lansert på midten av nittitallet ble det bekreftet at det hadde foregått en massiv, ulovlig overvåkning av medlemmer av lovlige politiske partier og organisasjoner på venstresiden. Konsekvensene denne overvåkningen fikk for den enkelte var dramatiske, og det ble nedlagt et stort arbeid for å få de hemmelige tjenestene under kontroll.
Terroren den 22. juli har reist en nødvendig debatt om hvilke forsvarslinjer samfunnet bør styrke for å hindre at noe lignende skjer igjen. Her har det kommet mange kloke, og noen kanskje ikke fullt så kloke innspill. Mange har villet mene mye, og det er ikke alltid så lett å holde tungen rett i munnen.
Denne uken kom Antirasistisk Senter med en rapport om høyreekstremisme. Det faktiske innholdet er 9 illustrerte sider med tekst om dagens situasjon i tillegg til 8 sider med begrepsdefinisjoner, 3 sider oppsummering og 6 sider med anbefalinger til tiltak. Som vedlegg til rapporten er det i tillegg tre svært leseverdige artikler av Øyvind Strømmen, Anders Ravik Jupskås og Kristian Bjørkelo.
Det er imidlertid sider ved denne rapporten som innledningsvis lokker frem smilet, før man hever øyenbrynene og innser at deler av budskapet Antirasistisk Senter fremmer er foruroligende.
Det blir rørende naivt når ARS anbefaler PST å ”monitorere åpenlyst høyreeksteme sider”. Dette tror vi PST allerede har forstått er en god ide, men forslaget viser at ARS ikke forstår forskjellen på kartlegging, registrering og aktiv overvåkning. PST følger selvfølgelig med på hva som skjer på høyreekstreme nettsteder. Dette er imidlertid ikke det samme som at PST går inn og avdekker samtlige deltakeres identitet, eller setter dem under aktiv overvåkning. For å ta det enkleste først: PST trenger ingen hjemler for å følge med på nettsider. Dette er som kjent offentlig informasjon, og man trenger like lite hjemler for å følge med på innholdet som for å lese avisen. Vi velger å tro at Antirasistisk Senter også vet dette, og at de derfor med det noe upresise uttrykket monitorering mener mer omfattende overvåkningstiltak.
Antirasistisk Senter mener det kan være mer komplisert for politiet å følge med på nettsteder som document.no sammenlignet med rene nazistiske nettsteder. Nå er ikke dette mer komplisert enn at politiet allerede i dag innhenter opplysninger om folk som kommer med ekstreme ytringer på document.no, så bekymringen over komplikasjonene tror vi at man skal la ligge.
Det er selvfølgelig en underlig forestilling når folk med det største gravalvor slår inn vidåpne dører. Etter dette blir imidlertid den foreslåtte listen over tiltak mindre festlig, og det er grunn til å spørre seg om de ansvarlige for rapporten har tenkt over hva slags samfunn de ønsker seg.
Det er selvfølgelig lett å være enig i at PST bør holde oppsyn med Norwegian Defence League, og det gjør de da også. Langt verre blir det når Antirasistisk senter i fullt alvor mener at PST skal registrere medlemmene av partiet Demokratene. Misforstå oss riktig: Vi synes Demokratene er et riktig ufyselig parti, med et ufyselig verdigrunnlag. La oss samtidig fastslå at Demokratene er et lovlig, registrert politisk parti, med et program som på ingen måte tar til orde for vold, terror eller omstyrtelse av samfunnet. Partiet er også innvalgt i noen kommunestyrer og et fylkesting.
Antirasistisk Senter vil altså gjøre medlemskap i et lovlig parti til grunnlag for registrering hos de hemmelige tjenestene. Kriteriet er åpenbart at Demokratene har meninger mange ikke liker. Det samme kan man si om de partiene hvis medlemmer ble overvåket av det daværende POT i gamle dager. Vi mener Antirasistisk senter her befinner seg på farlige og ville veier, og at de ikke overskuer konsekvensene av de forslagene de kommer med.
Vi er skuffet over Antirasistisk Senters manglende evne til å se denne saken i et prinsipielt, demokratisk perspektiv, og at de ikke evner å se at med en slik tøyleløs overvåkningsiver vil mange, svært mange grupper i samfunnet, også folk som står Antirasistisk Senter nær, havne i det hemmelige politiets registre.