Den ekstreme jihadisten som kaller seg Ubaydullah Hussein, hvis egentlige navn er Arslan Maroof Hussein, er pågrepet av politiet etter to tilfeller av trusler for henholdsvis en og to uker siden. Det som imidlertid er påfallende er at ingen skriver at han er pågrepet for å ha truet journalister som har skrevet kritisk om jihadistmiljøet.
En journalist i Dagsavisen, og senere en journalist i Aftenposten har blitt truet. Redaktørene til de to journalistene er tause som graven, og den ene, Dagsavisens sjefredaktør uttaler seg anonymt som sjefredaktør til Dagbladet.
Trusler mot journalister er et angrep på pressefriheten og på en av bærepillarene i vårt samfunn. Et samlet presse-Norge har med store ord fordømt trusler mot karikaturtegnere, men når det kommer til trusler mot deres egne ansatte får altså pipen en annen, eller rettere sagt ingen, lyd.
De truede journalistene har skrevet høyst betimelige og avslørende artikler om et farlig ekstremistmiljøs forsøk på å skaffe seg våpen, og om det samme miljøets rekruttering av svært unge mennesker til den syriske borgerkrigen.
Det burde være en ryggmargsrefleks hos enhver redaktør at man går ut og sier klart fra om at man ikke godtar forsøk på å kneble pressen. Politietterforskning eller ikke, pressen har et selvstendig samfunnsoppdrag, og vi mener at dette er et svik både mot dette oppdraget, og mot egne medarbeidere. Det beste vern mot trusler er at man får offentlighet rundt problemet og at pressen stiller trusselmakerne til veggs.
Når Dagsavisens sjefredaktør velger å uttale seg anonymt, med redaktørhatten på, mener vi dette vitner om en grad av feighet og faneflukt som ingen redaktør bør være bekjent av. Politiet har pågrepet den antatte gjerningsmannen, og oppfylt sin del av sitt samfunnsoppdrag. Vi ville se det som prisverdig at landets redaktører gjorde det samme, og at et samlet presse-Norge fikk anledning til å gå løs på et miljø som truer vårt samfunns fellesverdier.
Man bekjemper mørkets krefter med kritisk søkelys, ikke med taushet.