Profetens Ummah har gjort et forsøk på å holde pressekonferanse. Det hele var en parodisk seanse.
Narkodømte Omar Cheblal, for anledningen med dekknavn, lanserte en konspirasjonsteori hvor han hevdet at det i Norge har dukket opp «en ytterliggående lobby som har sterk påvirkning hos politiets etterretning, media og blant politikerne. De vil avgrense ytringsfriheten og utnytter mediene som ikke er frie.»
Cheblal truet også med at gruppen ville oppfordre til demonstrasjoner mot norske ambassader hvis ikke den påståtte forfølgelsen av gruppen stanset. I følge Ummahen later det til at Politiets Sikkerhetstjeneste står bak en større sammensvergelse, hvor særlig TV2 skal spille en sentral rolle som talerør for det hemmelige politiet.
Det bidro ikke til å styrke inntrykket av gruppens seriøsitet da Egzon Avdyli overtok. I følge ham snakket den lille gruppen på vegne av de fleste muslimer i Norge. Han var ikke villig til å svare på om de respekterte den norske grunnloven, og fastslo at de ikke anerkjente noen annen lov enn Guds lover. De fleste andre spørsmål ble besvart med at de ikke hadde noe med saken å gjøre. Det hele ble fremført på en så rotete måte at det skled ut i den rene parodi.
På ett punkt viste imidlertid de forvirrede herrer at de har forstått hva saken dreier seg om: Ved enhver gitt anledning hvor man ytrer seg offentlig, skal man beklage seg høylydt over at man er fratatt ytringsfriheten, enten man holder en offentlig demonstrasjon med politiets tillatelse og beskyttelse, eller som her hvor man arrangerer sin egen pressekonferanse foran et samlet pressekorps og selv har regien.
Slik minner de påfallende om sine speilbilder i SIAN og Norwegian Defence League. De proklamerer seg selv som ofre for en sammensvergelse hvor både politi og media samarbeider om å nekte dem ytringsfrihet, samtidig som de faktisk får utnytte ytringsfriheten fult ut.
Likhetstrekkene er flere: Både jihadister og kontrajihadister gjør krav på å snakke på vegne av vanvittig mange fler enn sine egne få og forvirrede medlemmer. Ikke minst har de den samme forvridde beskrivelsen av et islam som er i krig med resten av verden, og som befinner seg fullstendig på en annen planet i forhold til det de fleste muslimer bekjenner seg til. Våre mest ekstreme grupperinger bekjenner seg således til det samme verdensbilde.
Både den kontrajihadistiske siden, fra grupperinger som forsøksvis forsøker å fremstå som intellektuelle, til de rene gatebøllene og Profetens Ummah er en del av det samme problemet. Med sin krigsretorikk og enøyde fanatisme bidrar de til å skape en dynamikk som er egnet til å føre terrorismen nærmere Norge. Vår første forsvarslinje mot slike fenomener er en modig og våken presse som kan eksponere lederne for dette miljøet og avdekke hva de står for. Vår andre forsvarslinje er politi og ungdomsarbeidere, som bør få de ressurser som er nødvendige for å få bukt med de antidemokratiske miljøene, og fange opp ungdom som er i faresonen for å bli rekruttert.