Arne Tumyrs tale til SIANs landsmøte vitner om en radikalisering og skriver organisasjonen inn i en mørk tradisjon.
Det var ikke bare islam, men innvandring generelt som fikk fokus i Tumyrs tale. Han trakk frem flere høyreekstreme grupperinger som eksempler på dem som hadde gått foran SIAN. En av dem Tumyr fremhevet var rasismedømte Vivi Krogh og hennes organisasjon mot skadelig innvandring. At Kroghs støttespiller hovedsakelig bestod av militante nynazister og jødehatere, ble ikke vektlagt.
En annen forgjenger Tumyr trakk frem var volds- og terrordømte Arne Myrdal. Myrdal som ledet Folkebevegelsen Mot Innvandring på slutten av 80-tallet ble dømt, både for å planlegge å bombe et asylmottak på Tromøya og for voldsbruk under det såkalte fevikslaget i 1990. Myrdal hadde også kontakter med den svenske terrorgruppen Vitt Arisk Motstånd.
Om Myrdals bombeplaner sa Tumyr: «Det endte i en tragedie for ham (Myrdal) personlig med ny rettssak. Han ble funnet skyldig i å planlegge sprengning av et asylmottak.»
«I løpet av 1980- og 90-årene poppet det opp med partier og organisasjons-grupperinger som har villet bekjempe innvandringspolitikken. Alle har hatt som formål mer eller mindre det samme som SIAN står for», fortsatte Arne Tumyr, i følge SIANs nettside. Tumyr trakk frem partier som Stopp Innvandringen, som senere byttet navn til Hvit Valgallianse, Fedrelandspartiet og Nasjonaldemokratene. Tumyr unnlot fortsatt å nevne at miljøet rundt disse partiene hadde tunge innslag av nynazister, hvorav flere ble dømt for grove forhold. Flere kjente, voldsdømte nazister figurerte blant annet som listekandidater for Hvit Valgallianse, mens sentrale medlemmer av Fedrelandspartiet var militante nazister, bla med tilknytning til nazigruppen Viking i Oslo. Hvit Valgallianse er for øvrig det eneste parti i Norge som er blitt dømt for innholdet i et partiprogram, nemlig da de programfestet å ville tvangssterilisere adoptivbarn født utenfor Europa.
Etter å ha fremholdt disse anti-innvandringsorganisasjonene som forbilder og historiske forgjengere, gikk Tumyr i rette med dem som ville moderere kritikken mot moderate muslimer. I følge Tumyr finnes det ikke noe moderat islam, og SIANs eneste mandat er å bekjempe islam.
Til tross for Tumyrs forsikringer om at han ikke vil moderere seg og at han skal begrense seg til en ubegrenset kamp mot islam, er det mye i den retorikken han kommer med som peker mer og mer i retning av at SIAN utvikler seg mot en ny organisasjon mot innvandring generelt, og hvor forsøkene på å skape avstand til mer militante og åpent nazistiske krefter blir mer og mer et spill for galleriet.
I 1999 gikk norske høyreekstremister av skaftet da pakistansk-norske Rubina Rana ble valgt til leder av 17. maikomiteen i Oslo. Rana ble drapstruet og det ble en voldsom oppmerksomhet rundt saken. Rana lot seg ikke skremme og gikk først i barnetoget gjennom Oslo. Hun ble applaudert frem, og nazistene stod igjen som taperne i det spillet de selv hadde satt i gang.
I år er norsk-pakistanske Shoaib Sultan, vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre leder for 17. maikomiteen i Oslo. Det nazistiske nettstedet Fyret er allerede i full flamme over utnevningen og har åpenbart også klart å fyre opp SIAN og Arne Tumyr. I et brev til ordfører Fabian Stang tas det klart avstand fra at Sultan som muslim skal lede komiteen:
«Shoaib Sultan bekjenner seg til islam – som ikke anerkjenner demokratiet, ytrings- og religionsfriheten – som tillater steining av kvinner og som ikke tillater at muslimske kvinner gifter seg med norske menn. Sultan bekjenner seg til et totalitært politisk-religiøst system – som uomtvistelig er uforenlig med de norske og vestlige verdier.»
I brevet som også er adressert til de enkelte partiers «gruppeførere» krever Tumyr at Sultan fjernes.
«Vi ber om at ordføreren iverksetter de nødvendige forføyninger. Alle som feirer denne dagen i Oslo må kunne kreve – at også dagens administrative frontfigur – har de verdier som er forankret i nasjonaldagen, 17. mai.»
Shoaib Sultan selv bemerker at SIAN viser at de ikke helt forstår hvordan demokratiet fungerer. 17. maikomiteen er den eneste av bystyrets komiteer der alle partier er representert.
Arne Tumyr og SIAN hyler opp om at de knebles, om ytringfrihet og demokrati hver gang de blir motsagt eller hver gang de får refusert et avisinnlegg eller må rette seg etter politiets pålegg under offentlige arrangementer. Nå har imidlertid Arne Tumyr gitt oss rene ord for pengene. Han har snakket seg inn i en tradisjon hvor han havner i selskap med jødehatere, landssvikere, gamle SS-veteraner, bombemenn, gatebøller og folk som vil tvangssterilisere barn. Det er åpenbart der han føler seg hjemme, og vi skal ikke motsi ham.