Noen unge jenter og gutter, både sjia- og sunnimuslimer, bestemmer seg for å lage en demonstrasjon mot ISIL og terrorisme. Demonstrasjonen blir i all hovedsak en suksess, med en av de unge initiativtakerne som taler. Faten Mahdi Al-Husseini holder en følelsesladet appell og løftes frem av mediene.
For de islamfiendtlige miljøene i Norge er demonstrasjonen en katastrofe. Hele deres verdensbilde er basert på at islam er terror og her står altså representanter for en ny generasjon muslimer samlet mot terroren. Etter litt nøling og usikkerhet innledningsvis later det til at man etter hvert får orden på en slags strategi. Kaspar Birkeland og Arne Tumyr produserer videoer hvor de formaner oss om å ikke la oss lure. Hos SIAN forsøker man i tillegg å påberope seg martyrstatus etter at noen SIAN-folk ble bortvist fra Oslo Sentrum under demonstrasjonen.
Nå er det begrenset hvor stort gjennomslag eldre herrer som nynner til fedrelandssalmen før de spyr ut edder og galde mot muslimer og islam fra sofakroken har i befolkningen. Langt bedre er det da å tilsvine initiativtakerne mest mulig, antyde at de manipulerer media og at de egentlig selv er ekstremister, ute i religionshatets ærend.
Det er her organisasjonen med det totalt misvisende navn Human Rights Service trår til – det er dette som er deres spesiale. Med egne og falske navn som byline dunker de løs mot 19-åringen. Hun er sjia, hun støtter Khomeni, hun går i en moske som har invitert en person som kjenner noen som visstnok en gang har sagt ett eller annet man ikke liker. Hun er ikke der for toleranse, for fred eller noe annet men fordi hun, til tross for å lage demonstrasjon sammen med en rekke sunnimuslimer, er ute etter sunniene. Hun vil hisse til strid, til overgrep, til sivilisasjonen slik vi kjenner den sin undergang. Media har latt seg lure! Hun har dessuten et stramt skaut på hodet.
Hadde HRS egentlig vært ute etter å drive religionskritikk eller trekke frem kritikkverdige forhold og holdninger i moskeene ville de selvfølgelig valgt å rette kritikken mot noen av de fremmøtte imamer eller moskeforstandere. Det velger de feigt å ikke gjøre. De retter skytset mot en nitten år gammel jente som allerede har blitt truet for sine meningers skyld.
Faten svarer for seg i VG, hun legger til og med ut beklagelser på Facebook og Twitter for dumme ting hun kan ha sagt eller likt tidligere. Selv Aftenposten forsøker å si at HRS går over streken, men kritikk, det vil ikke organisasjonen som ikler seg menneskerettighetene som en annen påfuglham ha noe av. Kjappere enn sin egen skygge trekker HRS offerkortet og hevder at Aftenposten skyter budbringeren. De er varslere, de forsvarer frihetsverdiene, de gjør den ubehagelige jobben alle andre burde ha gjort. Triumferende trekker HRS frem at Faten er leder for en organisasjon som på en annen nettside «promoterer» avkapping av lemmer. DER satte de inn dødsstøtet. Vi ser for oss Faten herjende gjennom gatene med blodig sverd.
Sannheten er dog at Faten er leder for en lokalavdeling av stand4islam, ikke hele organisasjonen. På en sjiamuslimsk nettside med en rekke spørsmål og svar på teologiske spørsmål innen sjiaislam tas dette spørsmålet opp, og ja, amputering som straff er altså noe nettsiden sannislam.no forsvarer som en del av islam (i likhet med en stor andel konservative muslimske organisasjoner), men det er ingen tegn til at de ønsker å innføre det i Norge. «promoteringen» koker altså ned til teologiske anskuelser.
Selv er jeg mot fysisk avstraffelse og dødsstraff, og mener å ha gode, prinsipielle argumenter for dette. Rundt 16 prosent av Norges befolkning er imidlertid uenige med meg i dette og vil ha dødsstraff. Ytterligere 16 prosent vet ikke hva de mener om spørsmålet. Personlig synes jeg dette er et problem og jeg mener vi som er dødsstraffmotstandere har en jobb å gjøre med å overbevise folk om at dødsstraff er feil og dypt umoralsk, på lik linje med at det er feil og dypt umoralsk med avkapping av hender og føtter.
Human Rights Service er en organisasjon som neppe ville hatt til salt i grøten hvis det ikke var for at Fremskrittspartiet hadde holdt sin hånd over sine politiske kompiser og sikret dem stadige bevilgninger. Fremskrittspartiet deler mitt syn på dødsstraff, og det er jo en god ting. Samtidig har mange med verv i Fremskrittspartiet, deriblant daværende stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, tatt til orde for å innføre dødsstraff, og halvparten av partiets velgere svarte i 2010 at de var tilhengere av dødsstraff. Vår nåværende landbruksminister, Sylvi Listhaug, begrunnet for øvrig sin motstand mot dødsstraff med at hun heller ville at forbryterne skulle pines i fengsel enn å henrettes.
Det er lett å bli forvirret over at HRS, som hevder å være prinsippfaste møkkagravere som gjør den jobben pressen ikke vil gjøre, ikke grep fatt i at representanter for Fremskrittspartiet også stilte seg bak demonstrasjonen mot ISIL. Skal man følge HRS logikk er det jo fullstendig illegitimt at Siv Jensen som kjenner flere dødstrafftilhengere og ikke en gang ekskluderer dem fra partiet, skal kunne stå der og ta avstand fra terror, ikke sant?
Hva da? Glemte jeg at det er Fremskrittspartiet som sørger for lønningene til de ansatte i HRS? Ja, så sannelig. Sånn var det med den prinsippfastheten, gitt!
HRS har klart å skape et bilde av seg selv i offentligheten som skiller seg fra de øvrige islamhaterne. De frontes av kvinner og har den fernissen av respektabilitet som kommer av at man får offentlig støtte. De har ikke snauklipte hooligans til å fronte standpunktene og avholder seg, med unntak av de forrykte raseteoriene til «Julia Cæsar», en anonym skribent som hevder at afrikanere er tilbakestående, fra ren rasisme. De forsvarer ikke Fjordman direkte, nøyer seg kun med å gjengi danske artikler hvor det siteres folk som roser ham og har kun unntaksvis fremhevet det høyreekstreme nettstedet Gates of Vienna – altså der hvor Fjordman oppfordret vestlige mennesker til å væpne seg og tok til orde for å bli kvitt dem som var ansvarlig for multikulturalismen – som en «kvalitetsblogg». Det er heller ikke alt for ofte at de kommer trekkende med konspirasjonsteorien om Eurabia heller.
Sammenlignet med enkelte andre holder HRS altså rasismen og ekstremismen sånn noenlunde innenfor sømmelighetens grenser, og hooliganene begrenser seg til kommentarfeltene. Allikevel er det jo ingen tvil om hvor denne gruppen står. En gjennomgang av organisasjonens nettside viser det. I likhet med andre muslimfiendtlige nettsteder er det side opp og side ned hvor islam, muslimer og alt deres vesen svartmales med bred penn, for ikke å si malerulle.
Sammen med ungdommene som tok initiativ til demonstrasjonen sto store deler av det offisielle, muslimske Norge og samtlige stortingspartier og partiledere. Det var et kraftig signal, men det er et signal med en dobbel klangbunn. Samtidig med at samfunnet signaliserer støtte til muslimers kamp mot terror og ekstremisme gir nemlig staten penger til en hatgruppe som daglig forteller unge muslimer at de egentlig er ekstremister, egentlig er mot demokratiet, egentlig er tilhenger av barbariet og egentlig ikke har noe her å gjøre.
Human Rights Service besitter ingen ekspertise hva angår islam, muslimer eller inkludering i samfunnet. Deres såkalte avsløringer baserer seg på å google seg frem til noe som en barneskoleelev kan finne eller til ting som mange vet fra før. De er en høylytt, muslimfiendtlig organisasjon som ikke driver møkkagraving, men giftspredning og det er på tide at samfunnet sier klart fra at sånne organisasjoner ikke fortjener oppmuntring i form av milde pengegaver.