PEGIDAs demonstrasjon i Tønsberg ble en flopp med 17 deltakere. De 45 fremmøtte i Oslo marsjerte 50 meter frem og tilbake. Kun 15 fra PEGIDA møtte i Kristiansand.
17 personer møtte opp til Ronny Altes PEGIDA-marsj i Tønsberg. Da den kvinnelige appellanten skulle til å starte ble det en relativt amper diskusjon med en tilhører som overhodet ikke var enig med PEGIDA. Det var flere journalister og politibetjenter tilstede enn det var PEGIDA-demonstranter. Toget til PEGIDA satte så i vei fra Tønsberg Torv mot Farmandstorvet i tussmørket.
Kun få minutter etter kom toget til Samhold i mangfold inn på Tønsberg Torv. Dette toget hadde 3 – 400 deltakere og var godt opplyst. På forhånd hadde et 30-talls mennesker meldt seg som deltakere på Altes arrangement, men halvparten valgte altså å utebli.
I Kristiansand mønstret PEGIDA 15 tilhengere, mens motdemonstrantene samlet i overkant av 150 personer fra blant annet Rød Ungdom, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom og SV, AUF, Grønn Ungdom, KrFU, Miljøpartiet De Grønne, Unge Høyre og forskjellige antirasistiske organisasjoner.
50 meters marsj i Oslo
I Oslo mønstret PEGIDA denne gang 45 personer, altså under halvparten så mange som forrige uke, og en fjerdedel av hva de samlet ved den første demonstrasjonen.
De 45 representantene for PEGIDA insisterer stadig på at de er folket og samlet seg i borggården. Samtidig hadde komikeren Shabana Rehman samlet et titalls personer i et omhyggelig forhåndsannonsert stunt hvor hun skulle løfte PEGIDAs Max Hermansen og hvor man skulle dele ut roser. Siden alt var kjent på forhånd var det intet overraskelsesmoment og alt fremsto som regissert fra begge sider.
PEGIDA ønsket åpenbart å fremstå som åpne og inkluderende og flere i forsamlingen stemte i med at de både elsket hedninger og muslimer. Vel, det var før SIANS Mona Solvang inntok talerstolen og tok oppgjør med ideen om at det skulle finnes noe sånn som moderate muslimer. Dermed skjøt hun effektivt ned alle forsøk på å se forsonende ut.
I mellomtiden pågikk to motdemonstrasjoner som politiet dels holdt atskilt fra hverandre og dels fra PEGIDAs demonstrasjon. Det ble med andre ord ropt og viftet med bannere og plakater fra tre forskjellige kanter.
PEGIDA la ikke ut på noen lengre marsj denne gang, men etter at talene var avsluttet gikk man i flokk og følge femti meter bortover Fridtjof Nansens Plass før man snudde og gikk femti meter i motsatt retning. Deretter gjorde de helomvending og gikk femti meter den andre veien.
Det er liten tvil om at absolutt alle tilstedeværende hadde et oppriktig engasjement enten de hater muslimer, elsker muslimer eller hater muslimhatere. Det er, oppmøtet tatt i betraktning, imidlertid et åpent spørsmål hvor lenge disse mandagsdemonstrasjonene vil pågå. Noen massebevegelse ser man få tegn til og så blir det vel kanskje et spørsmål om hvem som holder ut lengst, de forskjellige gruppene av motdemonstranter eller den stadig minkende flokken av PEGIDA-tilhengere før de som står alene tilbake kan trekke seg ut fra det hele med æren i behold.