SIAN er om mulig rarere og mer ekstreme enn før. Det rapporterer vår redaktør etter å ha vært demonstrasjonsvakt.
Som en del av lokalmiljøet hadde undertegnede denne lørdagen det privilegiet å være demonstrasjonsvakt hos en gjeng lokalbefolkning som hadde valgt å vende ryggen til en sirkusforestilling i regi av SIAN.
En fin dag med et par hundre beboere i alle aldere og farger, barnevogner, ballonger, bikkjer og politi. Hensikten er å la SIAN snakke til en mur av vegger.
Borte i et hjørne ved siden av en knalloransje gravemaskin, en gjeng sinte, hovedsakelig godt voksne mennesker, de aller fleste godt kjente ansikter. Stig Andersen, Kjersti Gilje, Anna Bråten, Arne Tumyr, Margarita Bråten, Lars Thorsen, alle ville de si sitt om islams farer. Rundt dem fyker Kaspar Birkeland med kamera. Her skal eventet dokumenteres for etterslekten.
Mens Stig Andersen snakker til lattersalver fra de fremmøtte, blir området mellom SIAN og den tillyste motdemonstrasjonen kuppet av aktivister fra den ytterliggående venstregruppen Tjen Folket. De lar det hagle med ukvemsord, og SIAN hagler tilbake.
En gruppe elever fra Alnaskolen troppet opp og ga SIAN blomster, uten at dette lot til å telle i formildende retning hos SIAN, som lot til å tro at samtlige skoleelever tilhørte den lokale Ahmadiyamenigheten. SIANs Lars Thorsen fikk svært undrende blikk fra forsamlingen da han viklet seg inn i en lang utredning om denne minoritetsretningen blant muslimer.
I følge SIAN var Furuset et islamhøl og motdemonstrantene kastrerte hannkatter, dhimmier og mye annet som de fleste tilstedeværende ikke kjente seg igjen i. Det hele varte i tre timer, og de fleste så ut til å ha fått det de hadde kommet for.
Det er noe slitent over SIAN. Aktivistene blir eldre og ikke flere. Denne gangen var det rundt 20 stykker som hadde møtt opp, mange av dem hadde reist langt for å delta, men selv om røstene skingret og skjellsordene hatske, virker det ikke helt som om de tror på sitt eget prosjekt. Det norske folk kjøper simpelthen ikke forestillingen om at naboen eller han i kassa på Kiwi legger de lumskeste planer for å innføre sharialovgivning med massehenrettelser hver fredag.
Kan det være derfor at budskapet er i ferd med å bli mer radikalt? Dagens yngste taler stilte med ferdig manuskript, og stilmessig kunne det minne om et innlegg i en gymnasdebatt. Men hva var det vi fikk høre? Jo, her var det snakk om New World Order, verdensregjeringer og ting man ellers bare finner på uhyggelige nettsteder, laget av amerikanske militser som vifter med automatvåpen. Budskapet fremføres med ungpikestemme på en soldag på Furuset, men dette er ikke et budskap om ytringsfrihet og bekymring for antallet muslimer. Det er noe mørkere, farligere.
Kanskje er det ikke mangelen på gehør, men tvert imot at man har gehør, at frykten for muslimer har fått talspersoner i et regjeringsparti. Kanskje er det behovet for å fremstå som enda mer radikale enn Fremskrittspartiets verstinger som får dem til å komme frem med disse tankene?
Kanskje er det bare sånn at de nå føler det finnes rom for å si slike ting, på samme måte som da Kjersti Gilje hyllet barnemorderen fra Utøya for et par år siden.
Noen oppslutning blant Furusets beboere er det nok lite sannsynlig at de får. Til det fremstår SIANs apostler som for fremmedkulturelle.
