Et stadig synkende antall jøder velger å forlate Frankrike. Samtidig er også antallet antisemittiske hendelser i landet redusert.
Mens det fra kontrajihadistiske miljøer hevdes at et par tusen franske jøder årlig forlater landet på grunn av muslimsk antisemittisme, viser statistikken faktisk – og gledelig – det helt motsatte.
Frankrike fører ikke egen statistikk over hvor mange jøder som emigrerer, men ettersom Israel fører statistikk over innvandring fra andre land, kan man der lese seg til mye om utviklingen. I år 2005 var det 3000 jøder som flyttet fra Frankrike til Israel. I 2011 var tallet redusert til 1600, forteller Jean-Yves Camus.
Camus er selv jøde og ekspert på fransk ekstremisme. Camus kjenner sitt jødiske samfunn, er fast bidragsyter til de to viktigste jødiske publikasjonene i Frankrike, L’Arche og Actualité Juive og han vet mer enn de fleste om vold og trusler mot franske jøder.
– Franske jøder flytter til Israel av politiske eller religiøse grunner, forteller han. Skal jeg gjette, vil jeg anta at flertallet av dem som flytter til Israel er ortodokse, eller i det minste svært rettroende jøder. Han kan også fortelle at mens noen jøder flytter ut, kommer det nordafrikanske og russiske jøder og bosetter seg i Frankrike, noen hundre hvert år, uten at det er mulig å fastslå det nøyaktige antallet fordi fransk lov forbyr å føre statistikk over det. Han forteller imidlertid at 30 prosent av de jødene som flytter til Israel etter hvert vender tilbake til Frankrike og blir boende der.
Jøder i de fleste land har egne organisasjoner til å ivareta sikkerheten til enkeltpersoner og institusjoner. I Frankrike heter denne organisasjonen SPCJ – Service de Protection de la Communauté Juive. Organisasjonen rapporterer årlig om antisemittiske hendelser i Frankrike. Den årlige rapporten viser en gledelig tendens til nedgang i registrerte antisemittiske hendelser i landet. Rapporten peker også på at i de tilfellene hvor motiv og gjerningspersoner er kjent, fordeler de handlingene det er snakk om seg mellom høyreekstremister og jihadister. I mange av tilfellene vet man ikke hvem som står bak.
Det man imidlertid vet er at jihadister neppe står for brorparten av de antisemittiske hendelsene. Undersøkelser viser blant annet at hver tredje franskmann, uavhengig av etnisk eller religiøs bakgrunn, har antisemittiske holdninger. Antisemittismen er rotfestet i deler av det franske samfunnet, og går langt tilbake i tid. Det ironiske er at mange i den kontrajihadistiske bevegelsen, som ofte skyver jødene foran seg i sine angrep på muslimer selv stemmer på Front National. Front National er et parti med en lang antisemittisk tradisjon og med røtter tilbake til mellomkrigstidens fascistiske bevegelser, til Vichy regimet og til OAS-terroristene.
Partiets grunnlegger og leder inntil 2011, nå ærespresident, Jean Marie le Pen er dømt for å ha uttalt at Holocaust var en ren detalj under den annen verdenskrig. Le Pen har også hevdet at naziregimet, som sendte rundt 90 000 franske jøder i døden, ikke var spesielt inhumant. Le Pens datter, Marine le Pen, stilte som presidentkandidat ved valget i 2012, og fikk 17,9 prosent av stemmene i første valgomgang. Det var imidlertid venstresiden som vant valget.
Det knytter seg forøvrig en del spenning til hvorvidt sammensetningen av dagens franske regjering med statsminister Jean-Marc Ayrault vil ha noen innflytelse på rekrutteringen til jihadistenes rekker. Vil fremmedgjorte unge i forstedene føle seg mindre fremmedgjort med en regjering hvor flere av ministerne har afrikansk og/eller muslimsk bakgrunn?
I mellomtiden later franske jøder til å forbli trofaste mot sitt fedreland.