PST har uttrykt sin takknemmelighet overfor sin tidligere tyster, og har med det brennemerket ham for hele samfunnet og effektivt sørget for at mannen ikke vil få tillit noe sted. Med den bekreftelsen har også Norsk Journalistlag det de trenger for å ekskludere ham, og dermed frata ham muligheten til å gjemme seg bak et pressekort.
Bortsett fra dette er det taust fra PST, veldig, pinlig taust, og det holder ikke i denne saken. At PST har et klønete forhold til mediehåndtering er noe man vet fra før. I denne saken er den katastrofal.
De bekrefter å ha mottatt nyttig informasjon fra sin barnepornodømte tyster, og så lar de resten henge i løse luften. Det er spørsmål her som krever svar uten at PST behøver å gå inn på sine arbeidsmetoder: Mener PST at organisasjonen Internasjonale Sosialister utgjør en terrorfare? Har de kartlagt grupperingens medlemmer? Registrert dem? Har PST overvåket Blitzmiljøet for å avverge ordensforstyrrelser ved demonstrasjoner? Mener de i så fall at dette ligger under deres mandat, eller er dette noe politiet i Oslo bør håndtere? Grep PST inn og sørget for at deres tyster slapp unna med en påtaleunnlatelse da han ble tatt for å lage brannbomber? Godkjente eller tilskyndet PST at deres tyster bidro til å bygge opp Norwegian Defence League? Er dette i så fall vanlig praksis?
PST dekker seg vanligvis bak ingen kommentar. Det er en bekvem måte å unngå vanskelige spørsmål på, og man kan mumle ett eller annet om rikets sikkerhet.
Vepsen mener at et vesentlig poeng hva angår rikets og demokratiets sikkerhet er at våre hemmelige tjenester opptrer innenfor lovens rammer og innenfor de instrukser de er undergitt. For øyeblikket sitter mange med en beklemmende følelse av et hemmelig politi som nok en gang er på ville veier. En slik usikkerhet er noe vi ikke kan leve med – den undergraver tilliten til det demokratiet våre hemmelige tjenester skal beskytte. PST bør komme på banen med klare svar, og de bør ha det travelt.