Denne kommentatoren liker å hugge ved. Han liker å felle trær med motorsag, kappe dem opp i passe lengder og kløyve dem i pene stykker. Det er få ting i denne verden som får en til å føle seg rikere enn når man står og er god og sliten i kroppen og beundrer en pen stabel med bjørkeved.
Ei heller er det noe som kan måle seg, i hvert fall når det kommer til oppvarmingsmetoder, med lyden av knitrende bjørkeved i en liten tømmerkoie langt til skogs på en sprengkald vinterdag med isroser på rutene.
Bestemoren min, som den staute kvinne hun var, hugget ved selv til hun var 80 år gammel. Selv synes jeg også at vedhugging er såpass givende at jeg gjerne involverer venner fra hele kloden i det. Faktisk er jo nettopp det å skaffe seg brensel, til varme eller matlaging noe folk driver med over absolutt hele verden – det er med andre ord ikke en ting som krever all verdens introduksjon. Før TV gjorde sitt inntog var det jo nettopp lyset fra bålet som holdt oss mennesker sammen, ga oss en ild vi kunne stirre inn i og drømme oss bort ved. Hele undertegnedes filosofi om naturen og samling rundt bålet handler nettopp om dette.
Det er imidlertid sånn at jeg tydeligvis har tatt feil, kapitalt feil! Vedhugst og bål, gjerne med grilling over bålet, er nemlig helt galt, ja, faktisk er det like ille som å bygge hus! Vedhugst, grilling og husbygging er nemlig kvinnefiendtlig og rasistisk, det ekskluderer folk og bidrar til å bygge eksklusive bastioner som står i strid med idealer om likestilling og integrering! Dette hevder i det minste Jonas Engman, etnolog på Nordiska museet i Sverige.
Denne mannen lever åpenbart på en annen planet enn oss andre og marsboerens krokete forestillingsverden har gitt en gavepakke til innvandringsfiendtlige grupperinger over hele Facebook. Sånn er antirasistene, liksom. De er fra Mars alle sammen, og da er det jo ikke rart at de vil at vi skal invaderes av jøder som skal islamisere oss gjennom å gjøre oss til sikher, eller noe i den dur.
Å slåss mot rasisme er en klok ting. Det betyr ikke at alle som er mot rasisme er kloke, eller for den saks skyld, gode mennesker. Noen av dem er faktisk dumme som trestokker og sier idiotiske ting. Andre som er mot rasisme holder på med sine greier, drikker te med fremmede folkeslag, går på afrikanske trommekurs, kler seg i flagrende gevanter eller legger igjen pengene sine hos guruer de færreste har hørt om. Sånn sett gjør de ingen skade, og de er sikkert velmenende og snille alle sammen
Enkelte som er mot rasisme er direkte skadelige. Det er nå vi kommer inn på det den svenske etnologen sier. Noen folk er nemlig så virkelighetsfjerne at de ikke forstår hvor menneskefiendtlige de er. Mannen oser av forakt for arbeidsfolk og for mennesker på landsbygda. Han demonstrerer hvor komplett uvitende han er om hvordan folk lever bortenfor hans akademiske glassbur, og han ser ned på kvinner, som han åpenbart verken tiltror evnen til å hugge ved eller grille. Ja, det der med husbygging blir jo trolig enda fjernere. Kvinnelige tømrere, liksom? Hva blir vel det neste de finner på?
For noen av oss som er mot rasisme er saken så enkel som at vi lever i dette samfunnet sammen, vi jobber sammen, går på skole sammen og synes det er helt greit at vi har de samme rettighetene og pliktene i samfunnet og at hver stemme teller like mye. Man kan altså utmerket godt være antirasist selv om man bygger huset sitt selv, hugger ved og griller. Man kan til og med grille svinekoteletter hvis det er det man liker, eller man kan gå i bunad på 17. mai. Noen liker å mekke på biler, dra på skytebanen, jakte antiloper i Afrika eller andre rare og sikkert veldig mandige greier, uten at de av den grunn undertrykker kvinner.
Når jeg står ute i skogen med motorsag og øks, er det altså ikke for å bygge en bastion mot Umar, Ali og Ahmed som jeg hugger ved sammen med. Når vi står på skytebanen og Angatu – som er en somalisk kvinne og da åpenbart dobbelt undertrykket av det vi driver med om vi skal tro etnologen – og Angatu skyter bedre enn mannen sin, så er det faktisk fordi vi alle sammen gjør noe vi liker. Vi gjør det, ikke fordi vi er mot rasisme, men fordi vi har det hyggelig sammen, uten barrierer og bastioner.
Det sier seg selv, har man aldri hugget ved, vært på skytebanen med en skarptskytende somalisk kvinne, eller enda verre, gjort noe så praktisk som å bygge et hus eller spise svidde halalpølser fra en grill, da fremstår så klart sånne ting som bastioner, barrièrer og hindere. Det er tross alt vanskelig å snakke om noe man selv ikke forstår. Da kan man bli skrothøyres fornøyelige vrengebilde av en tåpelig og naiv antirasist. Poenget er at man blir et sånn vrengebilde fordi man er tåpelig og naiv og upraktisk og ikke forstår verden rundt seg – ikke fordi man er antirasist.
Veden håller elden och folket levande (Ekstern lenke til Expressen.se)