En reise i KonspiraNorge

John Færseth håper han kan bidra med folkeopplysning om tankegodset i konspirasjonsmiljøene.
John Færseth håper han kan bidra med folkeopplysning om tankegodset i konspirasjonsmiljøene.

Iscenesatte Lady Gaga ritualmord på sin venninne i en musikkvideo? Stod Jens Stoltenberg bak terroren den 22. juli, og er Stoltenberg egentlig jøde? Dette er noen av de mange konspirasjonsteoriene medieviter og Vepsen-journalist John Færseth forteller oss om i boken KonspiraNorge som lanseres i dag.

Av Tor Bach

Færseth begynte å jobbe med boken senvinteren 2011, før terroren rammet Norge.
– Jeg begynte å skrive boka fordi det er miljøer som interesserer meg. Disse konspirasjonsteoriene appellerer til ungdom, forteller Færseth og nevner eksemplet med at mange later til å tro at Illuminati drepte Michael Jackson og finner støtte for dette i en rekke Youtube-videoer og nettsider.
– I tillegg var jeg bekymret for at miljøene kunne skape grobunn for voldshandlinger, forteller Færseth, som riktig nok legger til at de kom fra et annet konspirasjonsmiljø enn han hadde tenkt seg.

Færseth briljerer med kunnskap om de mest bisarre tanker om hvordan verden er innrettet, men påpeker at konspirasjonstenkning også finner vei inn i mer respektable miljøer, som da stortingsrepresentant Peter N. Myhre lanserte teorien om at Arbeiderpartiet brukte svineinfluensa som skremsel til å vinne valget, eller da tidligere høyrepolitiker Halgrim Berg leflet med eurabiateorien.

Er konspirasjonstenkning et høyresidefenomen?

– Nei, på ingen måte. Man finner den slags på venstresiden også, for eksempel blant en del freds- eller antiglobaliseringsaktivister hvor kritikk mot USA eller Israel skjærer helt ut og for eksempel jøder holdes ansvarlig for hva Israels regjering gjør.

Færseth har også viet et eget kapittel i boken til konspirasjonstenkning på venstresiden, hvor han blant annet trekker frem tidligere SV-leder Berit Ås sine tanker om at angrepet på World Trade Center var en «inside job».

9/11-konspirasjoner er fortsatt blant de mer utbredte, forteller Færseth, men han ser tegn til at disse er på tilbakegang på grunn av at det begynner å bli lenge siden. Holocaustfornektelse og teorier om jødene later imidlertid til å trives og slike ting florerer i grupper på Facebook.
– En annen populær ting er «Big Pharma» hvor medisinalindustrien, som riktignok har sine svin på skogen, tillegges ansvar for mye av verdens elendighet. Her trekker Færseth frem vaksinemotstand som en avart av dette.

– Det pussige, sier han, er at folk som tror på en konspirasjonsteori ofte er tilbøyelig til å tro på andre. Han trekker frem et eksempel hvor en sentral vaksinemotstander nå også har stått frem som holocaustfornekter. I følge Færseth kan dette forklares med at folk som allerede tror myndigheter og medier lyver for dem om en sak, gjerne tror at det lyves om fler.
– For eksempel er det mange av dem som mener det er sannsynlig at prinsesse Diana fortsatt lever som også mener det kan være sannsynlig at den britiske kongefamilen drepte henne, forklarer han.

Blir man ikke litt sprø av å dykke ned i denne materien i to år?

Jeg blir oppgitt av å diskutere med dem. Det blir som å snakke til veggen, og de kommer med det samme argumentet, eller den samme youtubesnutten gang på gang, uten at man kommer noen vei.

Nå har vel alle terrorhandlinger i Norge blitt utført av folk som tror på konspirasjonsteorier. Hva tror du denne boken kan gjøre?

– Jeg håper den kan få satt denne problematikken på dagsorden og bidra til en viss folkeopplysning slik at folk skal gjenkjenne disse tankene for hva de er. Her er lærerne en viktig målgruppe, avslutter John Færseth.

Skroll til toppen