TV2 hadde på fredag et intervju med ”innvandringsmotstanderen” Bjørn Funder Halldal. Intervjuet bygget delvis på uttalelser Halldal har kommet med på facebook, og inneholdt sammenligninger mellom dagens muslimer i Europa og jødene i mellomkrigstiden der Halldal spilte på flere antisemittiske forestillinger.
Halldal, som er motstander av ”islamisering” og av de fleste former for organisert religion, gjorde det klart overfor meg da jeg intervjuet ham i vår at han aldri har vært medlem av NDL eller andre antiislamske organisasjoner og at han heller ikke var tilhenger av ”Eurabia”-forestillinger. Samtidig er det en kjensgjering at han 16 august var taler i en demonstrasjon foran Stortinget sammen med SIAN-leder Arne Tumyr, tidligere NDL-leder Ronny Alte og Margrethe Adelheid Gilje fra Demokratene der også tidligere NDL-leder Kaspar Birkeland var til stede. I talen kom Halldal med en rekke antydninger om at Arbeiderpartiet bedrev indoktrinering av barn fra tidlig alder ved å utsette dem for AUF-propaganda i barnehagene, og mente at frimurerne hadde en utilbørlig maktstilling i dagens Norge.
For dem som har lest min bok, KonspiraNorge, var ikke dette helt overraskende uttalelser fra Halldal, som kom med mange av de samme antydningene om indoktrinering av barn i intervjuet. Ulike konspirasjonsforestillingsverd
I intervjuet advarer Halldal muslimer mot å ”hisse opp europeere”. Konfrontert med utsagnet ”Jødene var like tøffe i trynet i 1939. Nå er det dere som står for tur”, forklarer han at det er ”en henvisning til jødenes erklæring om hellig krig mot Tyskland i 1939, før Tyskland svarte med sine uheldige represalier”.
Forestillingen om at det var jødene som ”begynte” kan ofte finnes på antisemittiske og nynazistiske nettsteder, og har røtter i Hitlers tredje rike. Tanken om at jødene hadde erklært krig mot tyskerne og at Det tredje rikes ekspansjonistiske og antisemittiske politikk dermed utgjorde en «forsvarskamp» var en fast bestanddel i nasjonalsosialistenes konspirasjonsteoretiske univers.
I den nasjonalsosialistiske propagandaen ble det hevdet at Hitler-Tysklands krigsmotstandere, Sovjetunionen, Storbritannia og USA, i virkeligheten var marionettstater som ble styrt i kulissene av den såkalte verdensjødedommen. Kampen mot fiendemaktene og kampen mot jødene ble oppfattet som to sider av samme sak.
På sin egen blogg korrigerer Halldal årstallet til 1933, og gir dermed langt på vei tilslutning til disse påstandene om at de nazistiske jødeforfølgelsene var en reaksjon på en jødisk ”krigserklæring” og dermed på sitt vis berettigede, selv om han omtaler reaksjonene som ”uheldige”. Halldal baserer seg i likhet med mange andre på en avisoverskrift fra Daily Express fra 13. mars 1933, ”Judea declares war on Germany”.
Overskriften er både uheldig og lite dekkende: Hverken i 1933 eller i dag finnes det noen politisk enhet ved navn Judea, selv om ”Judea og Samaria” til tider kan brukes som betegnelse på den okkuperte Vestbredden. I 1933 fantes det heller ingen jødisk politisk ledelse som kunne komme med en slik krigserklæring. I virkeligheten henspilte artikkelen på en oppfordring fra enkelte jødiske ledere og organisasjoner, alle sammen utenfor Tyskland, om å boikotte tyske varer etter utnevnelsen av Adolf Hitler til tysk rikskansler. Den må sees på bakgrunn av at Hitler allerede hadde basert mye av agitasjonen sin på antisemittiske påstander om at jødene befant seg i en evig kamp mot den tyske eller ”ariske rasen” og bar ansvaret for nederlaget i første verdenskrig. I tillegg hadde det allerede forekommet flere angrep på jødiske enkeltpersoner og forretninger fra nazistiske stormtropper.
I bloggen hevder Halldal også at de antijødiske lovene ble utløst av at en jødisk ”hellig kriger” skjøt en tysk diplomat i mars 1933. Dette ser ut til å være en ren sammenblanding fra Halldal, i og med at SA-mannen og diplomaten Ernst vom Rath ikke ble skutt før i 1938, altså flere år etter at de diskriminerende Nürnberglovene alt var på plass, en hendelse som ganske riktig ble brukt som unnskyldning for Krystallnatten, der over 90 jøder mistet livet og flere hundre tusen ble sendt i konsentrasjonsleire.
Halldals påstander er altså ikke bare problematiske i sine ”advarsler” til muslimer, men knytter seg direkte opp mot konspirasjonsteorier med røtter i nynazistiske miljøer. Dersom de representerer utviklingen innenfor det islamfiendtlige miljøet, som til nå stort sett har avholdt seg fra antisemittisme og ofte henvist til muslimsk antisemittisme som et problem, er det all grunn til bekymring.