Når jeg nå tar på meg jobben som redaktør i Vepsen tar jeg altså på meg en jobb med ukjent arbeidsmengde for et nettmagasin som siden starten har drevet for redaksjonsmedlemmenes egne penger. Det er med andre ord en jobb som gir lite heder og ære, en jobb jeg ikke vil ha og en jobb jeg håper å kunne forlate så snart som mulig.
Jeg påtar meg denne jobben fordi Vepsen er unikt. Vepsen har de beste arkivene, de mest kunnskapsrike folkene og det beste internasjonale kontaktnettet når det kommer til kunnskap om ekstremistmiljøer. I løpet av de årene Vepsen har eksistert har denne lille nettsiden alene skrevet fler artikler om norske ekstremister enn alle andre prosjekter som jobber med samme tema til sammen. Det har vært mulig på grunn av redaksjonsmedlemmenes kunnskap, og ikke minst deres idealisme og tro på ordets makt.
Ord har nemlig makt, hvordan vi bruker dem har betydning, selv om mange nå for tiden later til å tro at måten vi bruker ord på ikke har konsekvenser. Jeg har med andre ord påtatt meg redaktørvervet fordi jeg tror at ord kan forandre verden, fordi jeg tror på å bruke ord mot hat og menneskeforakt.
Norge har havnet i den underlige situasjonen at vi har et regjeringsparti som vil gå inn i folks hjem og kontrollere hva man ser på TV og hvor ledende representanter kappes om å komme med ekstreme utspill. Samtidig råder det tabu mot å si høyt at morderen fra Utøya bekjente seg til en ideologi som er skremmende lik den som forfektes av mange andre i den norske debatten. Det er barnemorderens handlinger, ikke hans ideologi som skiller seg ut. Vi trenger Vepsen, fordi vi trenger en stemme som tør å si dette høyt.
Jeg håper min redaktørkarriere blir kort fordi jeg kan overlate vervet og Vepsens videre skjebne i kompetente hender. Samtidig er det ikke til å se bort fra at Vepsens økonomi er skrikende dårlig. Vi vil trenge støtte, fra enkeltpersoner, fra organisasjoner og fra fagbevegelsen. Jeg vil nødig være den som går av som redaktør etter kort tid fordi Vepsen ikke lot seg drive på grunn av økonomi.
Med andre ord, min tiltredelseserklæring som redaktør for Vepsen er enkel, den er nemlig en oppfordring: Hjelp Vepsen å overleve.