Campingvognen til en romfamilie i Porsgrunn er knust til pinneved. Mange reagerer med avsky på sånn hærverk, man skal jo ta avstand fra hærverk, men samtidig må vi forstå at… Forbeholdene kommer beklemmende ofte når det skal tas avstand fra overgrep mot roma.
Det er liksom ikke annet å vente med Europas mest forfulgte minoritet, det følger så mye problemer med dem, de gjør fra seg i busker, tigger, stjeler sikkert…
Ofte er det det offisielle Norge som står for disse elendighetsbeskrivelsene.
«Jeg mener fjorårets sommer i Oslo var uholdbar for både tilreisende tiggere og byens befolkning.», sa Oslos varaordfører, Libe Rieber-Mohn på forsommeren 2013. Hva det uholdbare skal ha bestått i er litt uvisst. Det var ingen flom av tiggere da, og ikke kom det noen flom av tiggere sist sommer. Kanskje 400 tiggere var det i Oslo, lang færre andre steder.
Men det er ikke bare populistiske politikere som svartmaler. Oslo Kommune har satt Rusken til å rydde opp. Lokalavisen Ditt Oslo kunne fortelle at «Usjenert ligger søppel, gamle klær, muggen mat, ekskrementer og rottebein slengt rundt. Lukten av denne blandingen ligger som en eim i området. Middagsrestene er grillet rotte, men duer, ender og hunder har også stått på menyen.» Kilden til dette var ruskengeneral Jan Hauger som fortalte dramatisk om en flådd hund som ble gjort klar til grilling ved Akerselva. Her gjorde fagbladet Journalisten en god jobb og avslørte hundehistorien som usann.
Hauger kunne også peke ut et kyllingben som han hevdet kom fra en rotte. Artikkelen ligger fortsatt ute på Ditt Oslos hjemmeside.
Det skjer noe i hodene til folk når de hele tiden får høre usanne historier om roma eller tatere som stjeler høner, griller bikkjer og sprer smittsomme sykdommer.
«Rumenerne gjør fra seg ute. Ofte uten å tørke seg. Deretter tigger de penger, og pengene tar de i handa og betaler med i butikken. Dette kan ikke være forsvarlig, med tanke på smittevern», sier ruskengeneral Hauger til Ditt Oslo som videreformidler det hele uten kritiske spørsmål.
Rieber-Mohn, ruskengeneralen og en lang rekke andre offentlige personer har ikke knust hjemmet til en fattig familie i Porsgrunn. De var ikke der, de oppfordret ingen til å gjøre det, de sa ikke en gang at det var bra å gjøre det. Men det de har gjort er å fortelle usannheter om en folkegruppe, overdrive, forvrenge og å etterlate et bilde av en gruppe medmennesker som skadedyr. De føyer seg inn i en mørk tradisjon mens de toer sine hender og snakker om verdighet.
Den ubehagelige sannhet er at en familie har mistet sine fattigslige eiendeler og er hjemløse fordi noen synes det er greit at skadedyr jages og utryddes. Ruskengeneralen og varaordføreren som selv bor langt fra Porsgrunn bærer et tungt ansvar for det språket de bruker, men byrdene av de holdningene som næres av dette språket er det ikke bare en fattig rom-familie som må bære. Det er hele vårt samfunn som blir kaldere, ikke bare den fattige familien som nå står uten tak over hodet i kulda.