Leon Bodd har gått ut av tiden, 90 år gammel. Et rikt og aktivt liv er slutt og en fargerik skikkelse er borte.
Selv ble jeg kjent med Leon da vi begge satt i styret for Norsk Forening Mot Antisemittisme sammen. Foreningen var en behagelig miks av alt fra gamle anarkister til høyrefolk, alle samlet og mildt, men myndig holdt styr på av foreningens leder, Kristoffer Gjötterud. Møtene holdt vi i Leons advokatkontor på Aker Brygge, og skulle det skorte på penger i foreningens kasse skjedde det at det dukket opp en anonym gave, formidlet av advokat Bodd. Det var liten tvil om at gavene kom fra ham selv, men vi lot som ingenting og himlet med øynene over slik anonym raushet.
Leon hadde et mer begivenhetsrikt liv enn de fleste. I desember 1942 kom han seg over til Sverige, etter å ha unnsluppet jødearrestasjonene, men han dro tilbake over grensen for å hjelpe andre med flukten.
Forfølgelse hadde Leons familie opplevd før. Farfaren hans kom fra Litauen til Norge på flukt fra pogromene mot jødene i øst og familien slo seg ned i Trondheim hvor de bygget seg en ny tilværelse.
Leon valgte å slutte seg til frihetskampen og ble med i de norske styrkene og fikk utdannelse som radiotelegrafist. Ved hjemkomsten etter krigen gikk han i gang med jusstudier og var ferdig utdannet i 1951. Siden da praktiserte han som advokat.
Leon var aktiv i Venstre og jeg husker godt hvordan han drev valgkamp på både partiets og egne vegne. Han sanket personlige stemmer overalt og kom inn i Oslo bystyre hvor han sto som garantist for at Fremskrittspartiet ikke skulle få maktposisjoner. Han var også kjent for å komme opp med smarte politiske løsninger på vanskelig saker, noe blant annet husokkupanter i Hausmannsgate i oslo nøt godt av.
Da Sovjetunionen kollapset ble Leon Bodd det frie Litauens første representant i Norge som leder for Litauens informasjonskontor.
Den siste tiden tilbragte Leon på det jødiske aldershjemmet i Oslo, og han hadde vært syk i lang tid før han gikk bort.
Leon Bodd var en modig mann som valgte å kjempe når han hadde kunnet valgt tryggheten. Han fødtes og vokste i en tid hardere enn vår, men visste at frihet og demokrati aldri kommer av seg selv. Nå går tankene til hans nærmeste mens vi lyser fred over hans minne.