Vi har den siste tiden sett en underlig debatt hvor APs Hadia Tajik har krevet at muslimske miljøer skal ta avstand fra muslimske ekstremister, mens andre har avkrevet samme type avstandstaken fra Tajik.
I tillegg har vi på nytt sett demonstrert en naiv tro, blant annet fra Tajiks side, på at tiltak som fungerer utmerket mot ungdomskriminalitet skal kunne hindre fremveksten av ekstremisme.
Vi vil for det første påpeke at muslimske miljøer, blant annet Islamsk Råd, faktisk gjør mye for å demme opp mot ekstremistne, ikke minst konfronteres den jihadistiske ideologien. Det arbeidet gjøres imidlertid i det stille, noe som til tider kan være en forutsetning for å nå frem. Å avkreve muslimske miljøer en avstandstaken fra noe de allerede motarbeider er populistisk, og det er urettferdig. Islamsk råd får heller ikke fem øre i ekstra midler for å gjøre dette arbeidet.
Det som i tillegg bekymrer oss er imidlertid den naive tilnærming vi ser fra mange hold når det gjelder de jihadistiske miljøene. Her minner debatten forstmmende om den vi tidligere har hatt om nazister. Man har simpelthen forutsatt at menneskene det dreier seg om er de unge utilpassede. De som forsket på nazimiljøer på nittitallet lukket øynene for at de norske nazimiljøene favnt fire generasjoner og så trassig vekk fra alle fakta som pekte i en annen retning enn at nazistene var annet enn mistilpassede unge med eller uten AD/HD.
Nå ser vi en ny runde av det samme. Man diskuterer ungdom, mens enhver som har studert bildene av jihadistenes demonstrasjoner vil se at de fleste er folk mellom 25 og 70. Mange av de sentrale aktørene er i tillegg velutdannede, velintererte mennesker som er født og oppvokst i Norge, flere sågar etnisk norske.
Det er greit nok å gjøre en innsats for unge som roter seg inn i disse miljøene, men de utgjør hittil et lite mindretall.
Som med nazistene tidligere møter vi nå den samme uviljen til å forstå at ekstremister ofte er ekstremister simpelthen fordi de står for hva de mener, ikke fordi det er noe galt med dem.
Det Tajik og andre må forstå er at det skal helt andre ting til for å komme disse miljøene til livs enn populistiske utspill og tiltak som bare kan brukes mot en liten brøkdel av de miljøene vi nå snakker om. En bevilgning til det abeidet Islamsk Råd gjør ville være en god start.