Hos mange later det til å ha gått sport i å fnise litt over svensk «politisk korrekthet» eller høylytte synsere som ser fascister og nazister overalt. Vi i Vepsen har også pekt på at enkelte i den svenske debatten later til å savne bakkekontakt.
Når det er sagt er det helt andre og mer gledelige hendelser i vårt naboland som burde vekke oppsikt hos dem som er opptatt av arbeidet mot hat og rasisme. I svenske byer og bygder vokser nemlig en gressrotbevegelse frem som kaller seg Tillssammanskapet, lokale, selvstyrte grupper i Frillesås, Kungsbacka, Falkenberg, Halmstad, Höör, Eslöv, Lund, Karlskrona, Göteborg, Trollhättan, Falköping, Örebro, Södertälje, Eskilstuna, Flen, Stockholm, Mora, Ludvika, Luleå, Piteå, Kalmar, Mölndal og Västerås, og stadig flere steder vokser det frem en folkelig, ikkevoldelig protest mot Sverigedemokraterna, mot nazistene, men ikke minst vokser denne bevegelsen frem som en forståelse av at samhold er den eneste måten man kan skape en felles fremtid på.
Hvorvidt man kommer fra Hargeisa eller Happaranda er ikke det som betyr noe, det som betyr noe er at man faktisk ønsker å bygge et samfunn på felles verdier, hvor trosfriheten, rettsstaten, demokratiet og likestillingen er det sentrale, uavhengig av hvem man ber til eller unnlater å be til.
I Vepsen er vi ekstra glade fordi vår svenske søsterorganisasjon Expo har engasjert seg så voldsomt i å bygge opp denne bevegelsen og at dette ikke bare er en politisk, men også en sosial mobilisering.
Denne sommeren reiser flere av Vepsens redaksjonsmedlemmer til Sverige. Ikke for å skrive om svenske ekstremister men for å delta på fiskecamp sammen med 100 unge mennesker fra Wild X i Norge, sammen med folk fra Expo og Tillssammanskapet i Sverige og med folk fra Hope Not Hate i Storbritannia og Eire.
Vi møtes for å fiske fordi det er fantastisk å fiske sammen, men også for å vise at vi alle har en fremtid sammen, at uansett hva vi tror på, tror vi på hverandre og ikke på hatpredikantenes løgner. Slik starter våre svenske venner innspurten på sin kampanje mot haterne, ikke med hat og harde ord, men gjennom samhold og samhandling.
Mens den organiserte antirasismen i Norge lenge har slitt, har man i Sverige lyktes i å bygge en bevegelse av vanlige mennesker som er i ferd med å sette sin egen dagsorden. Det bør vi alle ta hatten av for.