I følge statsminister Erna Solberg i Dagsavisen har man allerede tatt debatten om ideologien til mannen bak 22. juli-terroren. Etter vårt syn er dette en naiv og farlig tankegang. Netthatet blomster som aldri før og barnemorderens menings- om ikke handlingsfeller, fortsetter ufortrødent sitt virke.
Høyre har tidligere kommet med fornuftige innspill til tiltak som bør settes inn nettopp, trodde vi, for å komme gjerningsmannens holdninger til livs. Det er derfor med undring vi nå ser statsministerens forsøk på å legge det hele bak seg. Å legge lokk på en debatt om holdningene som førte til norgeshistoriens verste terrordåd i fredstid er simpelthen en statsminister uverdig.
Mange av oss har brukt år av våre liv på å motsi holdningene til norske høyreekstremister. Mange av dem vi har hatt med oss på veien har blitt truet til taushet, trakassert og forhånet. Da er det bittert å se at folk som ga morderen inspirasjon og retning, som oppfordret til bevæpning, som vil fjerne islam fysisk fra Europa, som altså fremmer holdninger som har folkemordet som sin direkte konsekvens, får stipender. Tildelingen begrunnes med det virkelighetsfjerne argumentet om at vi da får anledning til å motsi holdningene. Vel, med respekt å melde er de som har kritisert de holdningene Fritt ord belønner de samme som i alle år har motsagt disse holdningene, uten at vi kan se at de som holder festtaler om hvor lutrende det er å løfte hat og menneskeforakt ut i rampelyset har bidratt med det samme.
Etter angrepet på arbeiderbevegelsen, etter massakren på Utøya kunne vi i nettdebatter lese innlegg hvor folk beklaget seg over at Gro Harlem Brundtland eller Marte Michelet ikke var tilstede og ble drept. Vi har sett anonyme mennesker klistre plakater i Oslo som oppfordrer til å lytte til terroristen og vi ser mennesker juble over at en somalisk femtenåring drukner.
Det er derfor med glede vi nå ser at Arbeiderpartiets partisekretær, Raymond Johansen, nå klart og tydelig sier at tiden er inne for et oppgjør med gjerningsmannens ideologi. «Vi vet hva som skjedde den 22. juli, og hvordan det skjedde. Det vi ikke har tatt et oppgjør med til nå er hvorfor. Det er det oppgjøret vi må ta», skriver Johansen. Så enkelt kan det oppsummeres.
Angsten for å konfrontere ekstremismen har gått for langt her i landet når muslimhatere omtales som islamkritikere og rablende antisemitter omtales som jødekritikere. Det er på tide å sette hale på grisen og kalle ekstremister og hatprofeter ved deres rette navn og å fastslå at i vårt samfunn er det de står for verken prisverdig eller ønskelig men hører hjemme på historiens gjødseldynge.