Det svenske nyvalget er avlyst. Seks av riksdagspartiene har kommet frem til en overenskomst med kjøreregler som skal gjøre det mulig å få vedtatt budsjetter og å regjere i mindretall.
Bakgrunnen er Sverigedemokraternes trussel om å felle alle regjeringer som ikke gjør som de vil i innvandringspolitikken.
Det er et farlig prosjekt svenske politikere nå har begitt seg ut på. Man risikerer at velgerne oppfatter at det ikke er forskjell på partiene og hvor Sverigedemokraterna er den eneste opposisjonen. Dette er det bildet S.D. selv vil forsøke å tegne. Lykkes de med dette vil partiet få økt oppslutning. På den annen side er Sverigedemokraterna nå utestengt fra all innflytelse. Holder overenskomsten i de åtte årene den er tenkt å gjelde for vil det bli åtte års ørkenvandring. Da er spørsmålet hvorvidt partiet er robust nok til å makte en slik påkjenning. Skulle de øvrige partiene lykkes i å få debatten til å handle om økonomi, sysselsetting, miljø og utdanning vil dette lett kunne bli ødeleggende for S.D.. Ingen sitter med fasit, og ingen vil sitte med svarteper.
Vi registrerer med forundring at enkelte nærmest proklamerer det svenske demokratiets sammenbrudd som et resultat av de nye kjørereglene partiene imellom. Enkelte later til å tro at Sverigedemokraternas velgere har et slags særlig krav på innflytelse. Slik er det selvfølgelig ikke. 87 prosent av svenske velgere stemte ikke på S.D. og det store flertallet av disse tar avstand fra partiet og alt det står for. Man har med andre ord laget en ordning som baserer seg på at flertallet bestemmer. At småpartier må finne seg i å stå uten politisk makt er verken noe nytt eller opprørende.
Sveriges politikere har etter vårt syn løst en fastlåst situasjon innenfor det parlamentariske demokratiets rammer – og uten å gi konsesjoner til et et fremmedfiendtlig parti. Å snakke om knebling av meningsmotstandere eller udemokratiske metoder er i denne sammenheng bare vås, og vitner om liten forståelse for hva et virkelig diktatur innebærer.