Til tross for terroralarmer og tungt væpnet politi ble 2014, som de fleste andre år, et fredelig år i Norge.
Det er et paradoks at mens forskere og forståsegpåere reiser landet rundt på konferanser om radikalisering og voldelig ekstremisme har vi i 2014 ikke hatt en eneste politisk voldshandling i Norge. Ikke engang voldelige opptøyer ved demonstrasjoner har vi hatt her til lands.
Våre hjemlige jihadister er mest opptatt av å feigt sende andre som kan gå i døden for dem i Syria eller Irak, det islamfiendtlige miljøet er mer desorganisert enn noensinne og blant nazistene er det heller ikke mye som skjer.
Det at potensielt voldelige miljøer holder seg i ro og er små og fragmenterte er imidlertid ikke til hinder for at de har voldelige ambisjoner. Senest så vi dette da politiet i Stavanger slo til og beslagla et større antall våpen fra miljøet rundt Den Norske Motstandsbevegelsen. I Sverige står søsterorganisasjonen til disse for et stort antall voldsforbrytelser, og deres norske underbruk vil så gjerne, men får det ikke helt til. Ser vi på hva slags våpen det ble beslaglagt styrkes inntrykket av amatørskap. Det dreide seg i all hovedsak om gamle jaktvåpen eller hånd- og automatvåpen fra før eller under annen verdenskrig. Nazistene har altså ikke proffe forbindelser som kan skaffe dem våpen.
Politiets Sikkerhetstjeneste har spådd at det er mellom 60 og 90 prosent sannsynlighet for at Norge vil rammes av en terrorhandling innen 12 måneder. Etter vårt syn er dette en vurdering som er foretatt etter metoden tenk på et tall. Den slags lar seg simpelthen ikke fastslå på denne måten med mindre man har helt konkret kunnskap om forestående handlinger, som da uansett vil kunne avverges. Basert på hendelser andre steder i verden frykter man angrep på politiet, og har derfor bevæpnet alt uniformert politi. Vi stiller oss undrende til begrunnelsen og vi finner det helt håpløst at justisministeren, stikk i strid med et bredt politisk flertall, snikinnfører en allmenn bevæpning av politiet.
Faktum er at Norge er et usedvanlig fredelig land, og mye tyder på at det vil fortsette slik i overskuelig fremtid.
Samtidig skal vi være klar over at miljøer som i dag fremstår som små og til dels lattervekkende kan utvikle seg til noe større og mørkere, og vi skal huske at disse miljøene også fostret mannen som kaldblodig skjøt barn til døde på Utøya.
Hatefulle miljøer, enten de er nazister eller jihadister bekjempes imidlertid best gjennom forebygging, offentlig eksponering og overvåking av aktivister, ikke gjennom å gjøre skytevåpen til et fast innslag i det offentlige rom.
I året som kommer vil vi i Vepsen gjøre vårt for å kartlegge og eksponere de miljøene som kan utgjøre en trussel. Vi vil imidlertid her peke på at det som skaper mest frykt, som i størst grad reduserer menneskers livskvalitet – ikke er trusselen om terror, men den åpne rasisme og den hets mange mennesker møter, enten i sitt dagligliv eller i den offentlige debatten. Å slå ned på nettmobberne og ta fra dem anonymiteten vil derfor være ett av våre bidrag til et åpent og demokratisk samfunn i året vi går inn i.
Med dette løftet ønsker vi våre lesere et velsignet, nytt år.