Lørdagens kjempedemonstrasjon i Dresden slo knockout på PEGIDA. 35 000 demonstrerte mot terror og rasisme. Søndag sto Frankrike stille. I Paris gikk halvannen million mennesker ut i gatene i avsky over de feige terrordrapene. Hundretusener fulgte over hele Frankrike.
Johan Cohen, Yoav Hattab, Phillipe Barham, og François-Michel Saada deltok ikke I demonstrasjonene. De ble drept i et av byens supermarked, ikke tilfeldig, men fordi de var jøder.
Enver Şimşek, Abdurrahim Özüdoğru, Süleyman Taşköprü, Habil Kılıç, Mehmet Turgut, İsmail Yaşar, Theodoros Boulgarides, Mehmet Kubaşık og Halit Yozgat kunne heller ikke delta i kjempedemonstrasjonen i Dresden. De ble drept fordi de var muslimer, drept av rabiate nazister som kalte seg Nationalsocialistische Untergrund.
I Syria og Irak dør titusener fordi de er sjia, fordi de er moderate sunnier, fordi de er yazidier, kristne, jøder, motstandere av ISIL, motstandere av Syrias president, Bashar al Assad.
Faktisk er det store flertallet av mennesker som drepes av terrorister muslimer. Grunnen til dette er ganske enkel: Jihadistene er ikke først og fremst i krig med Vesten. De er i krig med alle som stiller seg i veien for deres prosjekt: Et verdensomspennende kalifat. Muslimer som stiller seg i veien for dette prosjektet blir ikke regnet som muslimer og behandles som «fienden».
Som redaksjon har Vepsen selv vært i konfrontasjon med jihadistene, og med deres like ondsinnede speilbilder. Som redaksjon føler vi at terroren like gjerne kunne ha rammet oss, eller noen andre som står de hatefulle kreftene imot. Som redaksjon er vi sammensatt av jøder, kristne, muslimer, agnostikere og ateister, ikke fordi vi har kvotert oss sånn, men fordi det er sånn verden bør være, fordi vi har funnet et samhold i felles verdier. I vårt daglige arbeid ser vi at et slikt fellesskap er mulig, at de som vil så hat mellom oss tar feil.
De siste årene har vi sett hat, rasisme og terror ramme jøder, muslimer, kristne, yazidier, agnostikere og ateister. Det er mange ting som skiller oss, men også som forener oss; hatet som dreper er det samme, blodet til ofrene som ligger igjen i gatene er like rødt.
Det er på tide nå, at vi forenes i kampen for menneskeverdet, i kampen mot hatet og rasisme enten det kommer fra dem som roper om Jihad eller nasjonens gjenfødelse.
Idag skal våre hjemlige hatere samles under PEGIDAS bannere. Mest sannsynlig blir de ikke mange. Det er vårt håp at Oslos befolkning møter dem med ryggen til. Det er på tide, hver gang hatgrupper samles at de blir møtt med et hav av rygger. Det er nok nå, det er på tide at vi går samholdets vei.