Det er nå åtte år siden Høyesterett fastslo at Najumuddin Faraj Ahmad, eller Mulla Krekar var en trussel mot rikets sikkerhet. Siden den gang har mye skjedd og mullaen har tilbragt deler av denne tiden i fengsel og har på frifot vært en av Norges mest overvåkede menn. At han selv skulle utgjøre en trussel er heller tvilsomt. Hans rolle består eventuelt i at han på internett oppildner og rekrutterer andre.
Den største trussel Krekar later til å utgjøre i våre dager er imidlertid ikke mot rikets sikkerhet men mot Fremskrittspartiets prestisje. «Krekar skal ut» har vært et omkved i Fremskrittspartiet i årevis og en fnysende Siv Jensen avfeide den rødgrønne regjeringens henvisninger til menneskerettigheter med at den slags kunne man bare sette til side.
Nå har regjeringen instruert politiet, riktignok litt generelt utformet, men med klar marsjordre om at Krekar skal pålegges å oppholde seg utenfor Oslo, og Siv Jensen som i mellomtiden har blitt finans- og visestatsminister fastholder sitt syn på at menneskerettighetene er noe som må kunne settes til side.
All den tid Mulla Krekars aktivitet foregår på internett har vi vanskelig for å se at han skulle utgjøre noen mindre fare ved å flyttes til et asylmottak i Trøndelag. Det finnes ingen lovhjemmel for å nekte mullaen tilgang til verken internett eller telefon. Tiltaket i seg selv er således bare en tom gest for at Fremskrittspartiet skal redde ansikt og utvise en form for handlekraft. Det er nå den praktiske siden av saken.
Den prinsipielle siden er langt mer problematisk. Vi har altså i Norge en visestatsminister som mener at menneskerettighetene bør vike i saker hvor Fremskrittspartiets prestisje blir skadelidende. For det andre har vi en regjering som beveger seg svært langt i retning av å instruere politiet i en enkeltsak. Begge deler er like uholdbare.
Menneskerettighetene er nedfelt i den norske grunnloven, og at en statsråd mener at disse må vike er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Slike uttalelser er egnet til å undergrave tilliten til det demokratiske systemet og skal simpelthen ikke forekomme.
Islamforsker og styremedlem i Vepsen, Lars Gule, mener det bør reises mistillitsforslag mot Siv Jensen. Det vil i så fall innebære at regjeringen felles. Vi har derfor ingen tro på at et slikt forslag vil oppnå noe flertall i Stortinget.
Fremskrittspartiet har latt det gå sport i å fremstille seg som kneblet og forfulgt hver gang de blir motsagt. Vi håper allikevel at statsminister Solberg i denne situasjonen har moralsk mot til å hviske sin nestkommanderende i regjering noen ord i øret og sørger for at hun i fremtiden ikke uttaler seg om ting som ligger himmelvidt utenfor sitt kompetanseområde, som for eksempel menneskerettigheter.