Det er så lett å si det, at nå må vi holde hodene kalde og hjertene varme. Det er så lett å si at vi nå må holde fast ved våre demokratiske verdier og det er så lett å glemme det, i sinne, i frykt, i behov for selvforsvar.
Angrepene i København følger mønstret fra Paris; man angriper karikaturtegnere, og man angriper jødiske mål. To uskyldige ofre og det som trolig var deres drapsmann måtte bøte med livet bare femti mil fra Oslo. Terroren har rykket nærmere.
I Norge finnes det mennesker som vil utnytte terroren politisk. På sosiale medier så vi i går at enkelte vendte sin vrede mot Antirasistisk Senter fordi de tidligere i vinter demonstrerte mot at et bibliotek ble stilt til disposisjon for tegneren Lars Vilks, som trolig var ett av målene for gårsdagens terror. Vi mente den gang at en demonstrasjon mot Deichmann var feil, og det mener vi fortsatt. Vi mener også at Lars Vilks beveger seg i et grumsete landskap og fremstår som apologet for naziaktivisten Dan Parks, mannen som henger opp bokser med påskriften Zyklon B ved Stockholms jødiske forsamling. Dette er imidlertid ikke det samme som å forsvare, eller vise den minste forståelse for at noen vil frata ham retten til å leve eller ytre seg – tvert imot er skarp uenighet en del av ytringsfrihetens og demokratiets vesen.
Å kunne ha to, eller tre eller enda flere tanker i hodet samtidig er helt klart en fordel. Å ha synspunkter på flørting med nasjonalsosialismen eller på hvorvidt våre biblioteker bør brukes til den slags er en ting. Det innebærer ikke at man av den grunn støtter drap og overgrep. Dette burde være enkelt å forstå.
Problemet er at vi i Norge har mennesker som deler terroristenes syn på hva som er islam, som lar sin innvandringspolitiske paranoia og sin hang til å evinnelig kverulere omkring islam og muslimer overskygge det som er kjernen i saken. Vi har i verden i dag en bevegelse som under islams flagg myrder tusener på tusener av muslimer og religiøse minoriteter og lar hundretusener leve under et terrorregime, mens millioner er på flukt. Denne bevegelsen driver også terror i Vesten, en terror som er ment å ramme symbolske institusjoner, som er ment å fremprovosere hat mellom muslimer og ikke-muslimer. Vi står overfor en bevegelse som vil ha verdensherredømme og tvinge alle inn under den samme jernhælen. De myrder ateister, jøder og muslimer.
Vårt svar på dette kan ikke være å gå løs på mennesker som deltar i den demokratiske debatten, eller bruker sin rett til å demonstrere. Det er regelrett politisk likplyndring. Vårt svar nå må være å holde sammen, å ikke i selvforsvar bli mindre demokratiske, å tviholde på vår rettsstat og å slå ring om våre minoriteter, enten de er jøder eller muslimer.
Muligheten har rykket nærmere for at blodet igjen vil flyte også i Norge, som det gjorde sommeren 2011, men hvis vårt demokrati skal være barbariet overlegent må vi bevise det hver eneste dag og faktisk, selv om det er vanskelig, holde hodene kalde og hjertene varme.