Venstres landsmøte har besluttet at de vil gå inn for å fjerne straffelovens paragraf 135a – altså bestemmelsen som forbyr å fremsette grovt krenkende eller rasistiske utsagn. Partiet mener at man skal møte slike uttalelser med argumenter.
135a er inntatt i vårt lovverk som en del av Norges internasjonale forpliktelser. Norge har undertegnet FNs rasediskrimineringskonvensjon, og har følgelig lovet verdenssamfunnet å bidra til at den offentlige debatten ikke preges av hets mot minoriteter.
Venstre mener altså at dette kan ivaretas ved at det store VI motsier rasistene, og det er en vakker tanke.
Mens Venstre holdt landsmøte kunne NRK fortelle historien om en lokalpolitiker på Sørlandet som tok seg gratis jobb i en barnehage for å blir raskere integrert i Norge. En gladhistorie, ikke sant?
Mannen som for en tid tilbake ble frifunnet i retten etter å ha plassert et grisehode på trappen til en moske synes ikke det. Han lenker til artikkelen og skriver i en kommentar at intervjuobjektet flere ganger er sett i ferd med å stjele i butikker.
Kommentarene lar ikke vente på seg.
«Helvetes utlendinger kom dere ut av landet . dere er så vemmelige at jeg spyr når jeg ser dere !!!!æsj», lyder første kommentar.
«Blir aldri norsk !»
«Ville ikke likt å ha han luskende rundt lekestativet i barnehagen nei!»
«Ern ikke en jævla somalier da,kan ikke vente noe annet da.»
«Ser det på sorten at de er kjeltringer»
«Ut med kreket»
«One way ticket home»
Den universitetsutdannede seniorrådgiveren i IMDI og lokalpolitikeren henges altså ut som en som stjeler og som lusker rundt barnehagenes lekestativ. Han er tross alt somalier, så man kan ikke vente annet.
En enslig stemme spør hylekoret om hvem av dem som ville regnet seg som nazister i 1940. Vedkommende får ikke mange svar, annet enn en som heller vil ha tyskere enn muslimer.
Debattråden er ikke spesielt rabiat, faktisk er den ganske normal og er betegnende for hva slags klima vi har i Norge, for hvordan det snakkes i en del miljøer, betegnende for hva mange av våre landsmenn, som ikke er på partienes landsmøter, må tåle. Dette må vi tåle, er det nemlig mange som sier, uten at det faktisk er dem selv som må tåle det. Dette må vi møte med argumenter, sier de, uten at de selv befinner seg i den kloakken som flyter på nettet, uten at de selv beskyldes for å luske rundt barnehagenes lekestativer.
Kan man i det hele tatt møte irrasjonelt hat med argumenter? Det er tvilsomt. Den som sier imot er bare en del av sammensvergelsen. Den omtalte mannen er medlem av Arbeiderpartiet. «Se på hvilket parti han er på da, sier jo ALT!!!!!!!», skriver en. «Hvorfor havner så mange av dem i AP systemet», skriver en annen. Medlemskap i landets største parti, eller at man engasjerer seg i arbeid mot ekstremisme er i seg selv mistenkelig. «Tilfeldig at det var radikalisering han valgte og eler forbanna fjompenisse tar oss for narr!», freser en kommentator.
Venstres landsmøte består av ordentlige, anstendige mennesker som vil alle alt godt. Partiet har i mange år stått som en bauta mot rasisme og menneskefiendtlig grums. Den lovbestemmelsen de nå vil avskaffe er der imidlertid for å beskytte våre medmennesker mot utsagn som er verre enn de ovenstående. Venstre vil erstatte denne lille beskyttelsen med argumenter. Jeg mistror ikke deres motiver, men jeg vil tro at de har noen utfordringer hvis de nå skal ut og overbevise disse menneskene om at de tar feil.