Jeg har fått en stalker, en riktig forrykt drammenskvinne, som i nattlige telefonsamtaler vræler at jeg er en muslimelsker. Kvinnen er så stolt at hun skryter av sin egen telefonterror i forskjellige grupper på nettet.
Ja, nå er det riktignok ikke meg hun stalker, men en mann hun tror er meg, eller denne ulykkelige mannens kone, når det er hun som tar telefonen. Dette ekteparet bor på en annen kant av landet. Jeg kjenner dem ikke, men mannen har åpenbart et navn som ligner på mitt. Det eneste jeg og denne mannen har til felles, bortsett fra en viss navnelikhet, er at vi ikke er involvert i driften av et nettsted som heter Operasjon Askeladd.
Nå synes jeg faktisk Operasjon Askeladd er et direkte skadelig prosjekt. Personene bak gjøre lite annet enn å videreformidler skjermdumper av rasistiske og rabiate utsagn på nett. Dette gjøres helt kontekstsløst, og personene bak er for feige til å stå frem med navn. Som en selvbestaltet elite sitter de der, i anonymitet, og «informerer» oss, uten at vi får lov til å vurdere kvaliteten på informasjonen eller vederheftigheten til personene bak.
Vepsen utgis under redaktøransvar, vi har et styre og mange offentlige skribenter. Grunnen til dette er enkel: Folk har krav på å vite hvem som snakker, de har rett til å vite at vi står ansvarlige for hva vi skriver – og ikke minst: Å arbeide mot rasisme eller antidemokratiske krefter er noe alle skal kunne gjøre. Det er ikke noe som skal overlates til overspente helter som leker seg med kapper og dolker og innbiller andre at å jobbe mot rasisme er så farlig at man må være anonym. Tusenvis av mennesker jobber mot rasisme og ytrer seg mot rasisme hver dag – uten å måtte ty til barnslig spionlek.
Konsekvensen av den slags ser vi nå. En voldelig nazist hengte for noen uker siden ut undertegnede og tre andre personer, som jeg for øvrig aldri har hatt noen form for samarbeid med, på en facebookgruppe som de som sto bak dette askeladd-prosjektet. Siden den gang har dette blitt en etablert sannhet blant norske muslimhatere, og gjentas i stadig nye varianter, blant annet med utlovede pengedusører på undertegnede, som ifølge enkelte både bør rømme langt vekk og gjemme seg i en skyttergrav.
Nåvel, jeg har skrevet om høyreekstremister i 24 år. Det er fullt mulig å være en offentlig person og samtidig ha gode rutiner for personlig sikkerhet. Å la seg true til taushet av bermen er ikke ett alternativ, så man risikerer altså av og til ubehagelige samtaler eller e-poster. Det er imidlertid første gang jeg registrerer at en helt uvedkommende tredjeperson trakasseres for noe jeg absolutt ikke ønsker å ha noen befatning med.
Den rabiate kvinnens oppførsel er imidlertid ikke et isolert fenomen. Dagens politiske situasjon er nemlig et mareritt som samtidig bekrefter muslimhaternes villeste konspirasjonsteorier. Etter at de påståtte landssvikerne i Arbeiderpartiet forlot regjeringskontorene, og etter at Fremskrittspartiet fikk ansvaret for både asyl- og integreringspolitikken kommer det nemlig et stort antall flyktninger til Norge og søker asyl. Sviket fortoner seg for enkelte som totalt, og frustrasjonen er stor. Enda større er frustrasjonen over at en økende andel av befolkningen er villige til å ta imot de flyktningene vi tar imot, eller endog flere.
I nettets ekkokamre hisser man hverandre opp, man tegner fiendebilder og peker ut syndebukker. Stemningen er amper og det ropes om vold, borgerkrig, maskingevær og det utloves belønninger på den ene eller andres hode. Sist så jeg en mann utlove 3000 i belønning for undertegnede. Hva man skulle gjøre for å få belønningen var heller uklart, men dette var den samme herren som ville jeg skulle bo i skyttergraver og legge på flukt.
Kanskje er det jakten på penger som driver den spinnville kvinnen som sjikanerer en navnebror av meg i en annen landsdel? Kanskje er hun simpelthen mentalt forstyrret. Poenget er at det råder en stemning i norske ekstremistmiljøer som det ikke vil komme noe godt ut av. Selv har jeg alltid advart mot alarmisme. Nå er det på tide å advare mot at en eller annen der ute snart vil lytte til skrikene om landssvik, vil synes det er nok prat og griper til handling mot en virkelig eller innbilt fiende. Akkurat nå er det en familie som terroriseres av nattlige telefoner. La oss håpe at politiet er våkne nok til å hindre at noen en dag står på et annet menneskes dørterskel og er beredt til å skade eller drepe.