Det er i dag 77 år siden krystallnatten, dagen da de tyske nazistene gikk berserk mot jødene.
Synagoger sto i brann, butikker over hele Tyskland ble knust og trolig over 100 menesker ble drept. 25- 30 000 jøder mellom 16 og 80 år ble også arrestert og fraktet til konsentrasjonsleirene Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen.
Krystallnatten varslet om hva som senere skulle komme, og mange forsto at de måtte flykte fra Tyskland. Mange opplevde å bli avvist som flyktninger, eller de fant en trygg havn, for senere å bli tatt og sendt i døden da tyskerne invaderte nye stater.
Store deler av norsk presse viste forståelse for nazistenes behandling av jødene, og rundt i Europa ble det protestert mot å ta inn jødiske flyktninger, som de svenske nazistenes kampanje «Mota Moses i grind», som samlet støtte langt utenfor nazistenes egne rekker.
I 1945 fikk verden fasit på nazistenes utskeielser: Millioner, ikke bare jøder, men også roma, homofile, russere, polakker, jugoslaver var myrdet for å skaffe livsrom for nazistenes horder.
I dag ser verden et nytt blodbad. Krigene i Syria, i Irak og i Afghanistan har sendt millioner på flukt. Noen hundretusener av flyktningene har funnet veien til Europa. Bevegelser som DAESH og Taliban har et menneskesyn som det nazistene hadde, og de viker ikke tilbake for blodbad mot uskyldige, annerledes troende.
Også i dag reiser det seg et hylekor mot å ta imot denne verdens forfulgte og krigsflyktninger. Det er ikke måte på hvilke katastrofer som kan ramme vårt land hvis vi ikke nå setter en stopp for flyktningene, og helst gjør det så utrivelig som mulig for dem som allerede er her.
I dag kommer ikke hylekoret fra nazistiske utgrupper. Det kommer fra regjeringskontorene og fra Stortingets talerstol. Det kommer ikke en gang bare fra ett bestemt parti. Arbeiderpartiets Helga Pedersen har slengt seg på, og vil sette opp direkte fly til Kabul, og fastslår kategorisk at ingen av de afghanerne som har kommet over grensen fra Russland har noe beskyttelsesbehov. Vi vil her peke på at å søke beskyttelse er en menneskerett, og at det likeledes er en rett å få sin søknad individuelt behandlet. Pedersen burde holde seg for god til å komme med slike utsagn. Vi vet at det i ekstreme kretser fables om å gå til aksjon, og denne typen hodeløse uttalelser bidrar til å bære ved til bålet.
Det norske folk har åpnet sine hjerter og dører for flyktningene. Sjelden har vi sett en slik hjertevarme, et slik engasjement for å hjelpe. Godhetstyranni, kalles det av dem som ser medmenneskeligheten som en trussel. Hvis godhet er tyranni slutter vi oss med glede til tyrannene, så får historien dømme oss alle.