Å lage en hatgruppe i gamle dager var vanskelig. Man måtte, hvis man skulle ha et snev av respekt for seg selv, ha sin egen avis. Dette kostet penger å trykke, og å lære seg layout var også et slit. Vivi Krogh brølte til en menneskemengde at ”nå skal det bli andre boller, for nå har jeg fått meg kopimaskin!” Men kopimaskiner brøt sammen, sverte kostet penger og så skulle man distribuere verket også. Medlemsarkiver var vanskelige å holde oppdatert, og plutselig skulle man stryke både den ene og den andre med egne førerambisjoner. Det verste var at snaubarberte skaller, blankpussede støvler og vaiende hakekorsfaner ikke helt appellerte til det store publikum. Man risikerte sågar at gamle damer kom og slo med paraplyen.
I våre dager er det så mye enklere, vi har datamaskiner hvor obsternasige medlemmer kan slettes med et tastetrykk og man kan, uten de minste besværligheter lage seg en nettside og linke opp til all verdens søsterorganisasjoner, enten de vedkjenner seg slektskapet eller ei. Her er noen tips til deg som sitter foran datamaskinen og er i ferd med å ta spranget og stifte din egen gruppe.
1 – Tenk ut et catchy navn.
Navnet betyr alt. Med et fint navn sier du både hva du vil, og du skjuler at gruppen din kanskje består bare av deg, kjæresten og bikkja. Du bør ha med ord som Norge, folk, bevegelse og hvem du er mot. For øyeblikket er det mest moderne å være imot islam og muslimer, så den Norske Folkebevegelsen Mot Islamisering av Norge, eventuelt hvis du er en lokal folkebevegelse kan du bytte ut Norge med F. eks Haram, selv om et sted med et sånt navn neppe står i fare for å bli invadert av muslimer…
2 – Finn et fint symbol!
Husk at hakekors og runesymboler er forferdelig umoderne. Det gjelder å finne noe som spiller på nasjonalfølelse og kristne verdier. En rosemalt tempelridder foran en stavkirke kan f. eks være en god ide, eventuelt nevnte ridder som forsvarer stavkirken og en gråtende nonne mot en krokneset, sortsmusket araber med krumsabel og turban. Husk at logoen gjenspeiler alt bevegelsen står for.
3 – Finn ut hvem du er for!
Det er viktig å tenke positivt slik at man ikke blir beskyldt for å bare spre hat eller for å være nazist. Finn deg et land langt borte som du kan støtte. Å støtte Israel er en god ide, da kan du si at du er for jødene, og dermed kan ingen si at du er nazist, og gjør du det kan du bare kalle dem nazister tilbake siden de sikkert kritiserer ett eller annet Israel har gjort.
4 – Skaff et utenlandsk medlem!
Ingenting er så effektivt som et utenlandsk alibi. Finn frem en barndomsvenn som er adoptert fra ett fjernt sted på kloden og vis ham frem så ofte du kan. Alternativt kan du se om du finner en kristen, serbisk eller rwandisk krigsforbryter som hater muslimer. Igjen: Vis ham frem så ofte du kan, men husk at her har du den ulempen at vedkommende kan bli tiltalt for krigsforbrytelser og ende i fengsel. Det kan være litt ødeleggende, så planlegg godt.
5 – Skaff deg fiender!
Det er viktig å kunne påberope seg offerrollen. Still deg gjerne foran Blitzhuset og rop nazisvin til de med den grønneste hanekammen. Er du heldig får du et blått øye. Sørg for at noen tar bilde. Alternativt kan du legge ut noen fornærmende bilder på nettet, stifte fast et griseøre på kiosken ved siden av moskeen og satse på at du får en truende e-post, men dette har ikke den samme virkningen som bilder av en skikkelig blåveis. Litt må man lide for saken.
6 – Start jakten på indre fiender så tidlig som mulig!
Ingenting styrker deg i posisjonen som leder som en god intern heksejakt. Lag gjerne din egen sikkerhetsgruppe med bikkja som leder. Sikkerhetsavdelingen er jo uansett hemmelig, så ingen får vite at det er den feite labradoren din som gjør jobben.
En lukket gruppe på Facebook gjør susen. Legg til en haug med medlemmer, det gjør ingenting om mange er uenige med deg. Når du har 50 – 100 medlemmer skriver du noe som noen sikkert er uenig i. Blir du motsatt angriper du dem straks for å være islamister, kommunister, nazister eller politispioner. En god indre fiende er gjerne alle tingene på en gang. Etter et par dager kaster du noen folk ut av gruppa og forklarer de gjenværende medlemmene at du nå har ryddet opp. Gjenta gjerne denne prosedyren hver 14 dag. Det absolutt beste er å få noen til å true deg litt, da tar det helt av og du kan fremstå som en resolutt og modig leder.
8 – Lag en hemmelig demonstrasjon
Det er viktig å lage offentlige demonstrasjoner, bare pass på å ikke fortelle om dem til noen. Ta med deg bikkja, kjæresten og den serbiske krigsforbryteren din. Still deg opp et øde sted med en plakat og ta bilder av det. Legg ut bildet på nettsiden din og fortell om hvor modige dere var som demonstrerte selv om nazister, kommunister og islamister truet ytringsfriheten. Kritiser politiet som ikke kom og beskyttet deg og si at de er i mot ytringsfrihet. Pass på at ikke media dukker opp, det kan ødelegge inntrykket av massedemonstrasjon.
9 – Få avslag på statsstøtte
Søk staten om penger til å drive folkebevegelsen din. Du får garantert avslag og kan legge ut avslagsbrevet og alle klageskrivene dine på nett. Beskyld staten og sosialistregjeringen for å være islamister og kommunister og nazister.
10 – Bruk mye tid på å skrive leserkommentarer hos VG.
Mange mulige støttespillere kan hentes inn der, så tre – fire timer hver kveld er passende tid å bruke på dette.
11 – Bryt med din egen gruppe og start en ny!
Etter en stund vil du innse at Folkebevegelsen er overtatt av krefter som sikkert er både islamister, nazister, politispioner og nazister. Bryt med gruppen og gå tilbake til punkt 1.
12 – Skaff deg jobb!
Etter en tid vil kanskje sosialkontoret begynne å bråke fordi du ikke jobber. De er garantert islamisert og vil ikke ha forståelse for at du er opptatt med å redde Fedrelandet. Resultatet kan bli at du må ut og skaffe deg jobb. Du kan prøve å påstå at du har fått yrkesforbud fra islamistene, hvis ikke er det ingen vei utenom: Legg ned folkebevegelsen din og fortell tilhengerne at du har ofret så mye for kampen at du nå trekker deg tilbake.
