Hurra for Olav Elgvin!

Olav Elgvin henges ut som nærmest medskyldig i drapsforsøk.

Olav Elgvin henges ut som nærmest medskyldig i drapsforsøk.

Er det en avskyelig handling å forsøke å myrde en person for vedkommendes meningers skyld? Er det feigt og tarvelig å angripe en ubevæpnet, eldre mann med pistol? Ja, det er det.

Av Tor Bach

Har en person som er blitt skutt på krav på at vi andre holder kjeft, ikke peker på at meningene han forfekter er avskyelige og at han omgir seg med beryktede ekstremister? Svaret på dette er like selvfølgelig nei.

Er det uanstendig og alldeles under lavmål å nærmest stemple en person som uttrykker politisk uenighet med en ekstremist som medskyldig i drapsforsøket? Ja, i aller høyeste grad.

Den ytterste høyrefløyen forsøker nå å stemple sine kritikere som støttespillere til de kreftene de mener sto bak drapsforsøket på den danske, muslimfiendtlige aktivisten Lars Hedegaard. Hedegaard er leder for den såkalte trykkefrihetsbevegelsen og er kjent for bla å komme med uttalelser om at muslimer voldtar sine egne barn og for å sammenligne islam med nazismen. Lars Hedegaard er en av de mest sentrale personene i de muslimfiendtlige miljøene internasjonalt og er ansvarlig for å spre hat mot muslimer og spre holdninger som kan føre til vold mot muslimer. Lars Hedegaards trykkefrihetsselskap handler ikke om et generelt forsvar for ytringsfriheten, det handler om retten til fritt å spre svinske konspirasjonsteorier om og hets mot en religiøs minoritet. Politisk befinner disse menneskene seg på samme nivå som dem som på 30-tallet advarte mot den jødiske fare.

Lars Hedegaard leder en hatgruppe. Allikevel tryner pressen når de skal dekke saken. Mannen utnevnes plutselig til islamkritiker, og man slutter å skrive kritisk om den ekstremistvirksomheten han faktisk bedriver.

Lars Hedegaard er ingen Salman Rushdie, han er en forkynner av hat. I Norge ser de som deler det samme hatet nå en åpning, de vil gjerne betegnes som islamkritikere.

Tenk, det de driver med er ikke tilsvining og konspirasjonstenkning, det er kritikk. Ja, nærmest vitenskapsfolk er de. Dessverre går avisene fem på. Vi har tidligere sett hvordan to av våre store aviser kunne finne på å omtale en grovkornet antisemitt som «jødekritiker».

Nå er det altså muslimhaternes tur til å kalles kritikere, og selv en mann som raver full rundt med skuddsikker vest og fabler om å sprenge stortinget får nå posere som islamkritiker.

Ikke bare er han islamkritikker, han får uimotsagt stå på TV og hevde at grunnen til at han flyr rundt med et gassvåpen er at han trues av muslimske miljøer. Potensiale for kritisk oppfølgende spørsmål her, kanskje? Kan man f. eks spørre mannen som snakker om å sprenge Stortinget om hvilke miljøer han er truet av? Har han anmeldt truslene? Har politiet en vurdering av de angivelige truslene? Neida, han er en islamkritiker som har blitt truet av muslimske miljøer, og så kan jo landets muslimske miljøer sitte igjen som mistenkte.

Hans Rustad og hans blogg, Document, har ikke mange tilhengere i Norge. Det er liksom begrenset hvor mange ganger man kan finne tegn på at sivilisasjonen som vi kjenner den er i ferd med å gå under. Men nå øynes det håp. Ikke bare hos Rustad som mener at mediene nå har våknet og blitt edruelige, men også hos andre som på mer, eller snarere mindre dannet vis er opptatt av å advare mot den muslimske fare. De er ikke ekstremister, de er bare kritikere og de som kritiserer dem er egentlig tilhengere av feige pistoloverfall på aldrende ekstremister.

Olav Elgvin er forsker hos FAFO, han er en av dem i Norge som kan veldig mye om muslimske miljøer, som skriver innsiktsfullt om disse. Han er også en person som veldig tydelig tar avstand fra vold og trusler. Som ekspert på muslimer og islam i Norge vet også Elgvin hva som faktisk er islamkritikk og hva som er hatretorikk. Han har skrevet en kronikk om forskjellen på islamkritikk og muslimhat i Aftenposten. Elgvin trekker frem eksemplet hvor Hedegaard beskriver muslimer i alt annet enn religionskritiske termer og beskylder dem for voldtekt mot sine egne barn. Hans Rustad ender derved opp med buksene med buksene rundt sine egne harmdirrende knær når han tordner:
«Når mediene ende­lig viser tegn til å for­stå at den type brenne­mer­king ikke nød­ven­dig­vis bidrar til en god jour­na­lis­tikk, viser Elg­vin hvem han er: Han sav­ner å gå rundt med en sort kost han kan svine folk til med.»

Ikke bare driver Elgvin i følge Rustad med tilsvining, han er en del av selve problemet.
«Elg­vins for­melle for­døm­melse av atten­ta­tet står ikke til tro­ende. Sna­rere kan man si at han selv er en del av trusselkulturen

Og litt senere:
«Når Elg­vin pre­sen­te­rer dette som opp­ryd­ding og sann­het, kan det ikke vekke annet enn kvalme. I vir­ke­lig­he­ten er det en frekk­het uten side­stykke. En mann er for­søkt drept, og Elg­vin sier at han egent­lig ikke er for­skjel­lig fra en rabiat nazist.»

Problemet er at Hedegaards uttalelser er ganske så ekstreme og at Hans Rustad tydeligvis gjerne ser at dette ikke blir omtalt. Her er noen eksempler på hva slags «religionskritikk» Rustads helt bedriver.

«Når en muslimsk mand voldtager en kvinde, er det hans ret at gøre det. Når svenske piger bliver voldtaget, massevoldtaget etc. etc. er der intet galt i det, set fra et muslimsk perspektiv, dette er din ret.»
(Nettstedet Snaphanen i desember 2009).

«Kvinder har ingen værdi. De er ikke mennesker. Deres funktion er som livmoder – de bærer krigernes afkom og skaber nye krigere, men ellers… Nuvel, de kan bruges til seksuelle formål, men ellers har de ingen værdi»
(om islams holdning til kvinder – Snaphanen).

«Den moderne islamisme, som næsten alle danske imamer går ind for, kalder sig en religion, men er først og fremmest en politisk ideologi på linje med kommunismen og nazismen.»
(Berlingske Tidende 6. november 2011).

I dag fremsettes slike uttalelser på nettsteder som Snaphanen, hvor man også kan lese rasistiske artikler som stempler afrikanere som mentalt tilbakestående. Man kan lese essays av Anders Breiviks ideologiske ledestjerne, «Fjordmann» og det linkes til nettsteder som sprer de villeste konspirasjonsteorier om muslimer. Det er dette selskapet Lars Hedegaard trives i, det er dette Hans Rustad ikke vil at Olav Elgvin skal skrive om.

Når Geert Wilders holder tale i det svenske trykkefrihetsselskapet, med Fjordmannen og svenske nynazister som ivrige tilhørere, gjengir Rustad lydig hele Wilders sin tale, komplett med krav om forbud mot flere moskeer og det hele. Ikke et pip hører vi om jødehatere og folk som oppfordrer til bevæpning. Nå har jo Rustad selv hold tale på ett av møtene i dette selskapet. Han lukket kanskje øynene da også?

Etter denne kommentatorens oppfatning bør vi alle rope hurra for Olav Elgvin, ikke fordi han løper rundt med en stor sort kost for å tilsvine sine motstandere, men fordi han retter et skarpt søkelys på hvordan språket kan ende opp med å hvitvaske ekstremister. Hans Rustad og hans likesinnede liker ikke dette, ikke bare iler de til for å tisvine Elgvin og stemple ham som nærmest medskyldig i drapsforsøk. De løper rundt med en stor hvit kost og forsøker å hvitvaske folk som sprer hat mot sine medmennesker.