Verdiløs antirasisme

I en splittet verden er samhold vårt eneste alternativ, som her, ved synagogen i Oslo.

I en splittet verden er samhold vårt eneste alternativ, som her, ved synagogen i Oslo.

De siste par dagene har Vepsen fått kritikk fordi vi avslørte at en av initiativtakerne til solidaritetsringen rundt en moske i Oslo har publisert jødefiendtlig og holocaustfornektende materiale.

Enkelte synes å mene at det ikke tjener «saken» at denne informasjonen kommer frem, at vi burde tiet om det i en slags form for «solidaritet».

Vårt svar til disse menneskene er enkelt: Deres antirasisme er verdiløs og står ikke til troende. Antirasisme baserer seg på tanken om alle menneskers likeverd og på universelle menneskerettigheter.

Hvis man hevder å slåss mot rasisme, men ikke evner å ta avstand fra antisemittismen, da er man ingen antirasist. På samme måte er det med dem som hevder å slåss mot antisemittisme, men renner over av hat mot muslimer, da er de ikke antirasister men muslimhatere.

Under annen verdenskrig er eksemplene mange på hvordan muslimer reddet jøder fra nazistene, enten det var i Frankrike eller Albania. På samme måten finner man slike eksempler i dag, hvor jøder og muslimer i deler av London enes om å vokte hverandres religiøse bygg, eller som vi så da unge muslimer slo ring rundt Oslos synagoge.

Disse påståtte antirasister som synes vi skal feie antisemittismen under teppet, eller som synes man skal forstå den ene eller annen gruppes fiendtlighet mot medmennesker, de er ikke antirasister, de er en del av problemet.

I en tid hvor mange har interesse av å så splid og hat finnes det kun en farbar vei å gå, og det er at vi som samfunn definerer hva vi har felles, at vi møtes der og tar utgangspunkt i de verdier vi deler. I en splittet verden er samhold vårt eneste alternativ.

En god prøve på dette vil være når den antisemittiske aktivisten Gilad Atzmon gjester litteraturhuset den 14. april for å signere bøker og spille konsert. Arrangementet bør møtes med total boikott.