Fra ord til voldelig handling

Den første støttesiden for Anton Lundin Pettersson på Facebook er allerede et faktum

Den første støttesiden for Anton Lundin Pettersson på Facebook er allerede et faktum

Gjerningsmannen bak dobbeltdrapet på Kronans Skola i Trohättan var en enstøing som lyttet på tysk hardrock og var opptatt av dataspill. Han engasjerte seg for folkeavstemning om svenske asylmottak, og kan knyttes til svensk høyreekstremisme. Da han drepte dukket han opp i en egenprodusert forkledning. Han har med andre ord flere likhetstrekk med vår hjemlige barnemorder, selv om antallet døde er betydelig lavere.

Av Tor Bach

Anton Lundin Pettersson vil gå inn i svensk historie, sammen med to lasermenn og en rekke andre som har drept med rasistisk motiv. Vi vil sikkert også få en debatt om hvorvidt gjerningsmannen var gal eller ikke. Svaret på dette får vi trolig aldri – gjerningsmannen er død. Det vi kan si er at for noen vil han bli en helt og martyr – Den første støttesiden på Facebook er allerede et faktum. For det andre kan vi si at han ikke kom ut av det blå. Han kan knyttes til miljøer hvor hatet mot muslimer, mot innvandrere og flyktninger flyter, og hvor det finnes flere som vil gå fra ord til handling.

Siden midten av september har det brent i seks svenske asylboliger. Minst fire av dem antas å være påsatt.

Senest for to dager siden  morges brant et asylmottak i Munkedal hvor det bor 14 personer. Politiet etterforsker saken som grov mordbrann.

13.oktober brant en brakke i Arlöv i Skåne. Den skulle dagen etter tas i bruk av enslige, mindreårige asylsøkere. 17. oktober brant en gammel skole Kånna utenfor Ljungby ned til grunnen. Skolen var ombygd til asylmottak. I følge politiet mistenker man at brannen er påsatt. 18. oktober brant det igjen, denne gang i Onsala i Kungsbacka, hvor nok en gammel skolebygning som var tenkt som asylmottak brant ned.

Til sammen har det vært 14 branner, eller forsøk på brannstiftelse i svenske asylmottak siden mars i år, i ni av disse tilfellene mistenker man at brannen er påsatt, ett tilfelle anses som ikke påsatt, og i tre av tilfellene er det ikke oppgitt noen årsak. I tillegg er det satt ild til et kors ved et asylmottak ved Malung i august i år.

Brannene kommer samtidig som svensk ekstremhøyre fører en hissig agitasjon mot svensk asylpolitikk.

Den svenske historikeren Helene Lööw peker på at slike angrep har en tendens til å gå i bølger, og at det gjerne er flere parallelle bølger. I følge Lööw er det heller ikke nødvendigvis sånn at alle angrep iscenesettes av organiserte bevegelser, det kan like gjerne dreie seg om lokale kameratgjenger. Lööw trekker linker tilbake til slutten på 80- og begynnelsen av 90-tallet og understreker at det finnes en symbiose mellom organiserte og uorganiserte krefter som skaper et handlingsklima hvor asylmottak brenner.

Dette er en situasjon lignende den vi hadde i Norge for 25 år siden. Også i dag ser vi at det bobler i høyreekstreme nettfora. Hittil har vi sluppet unna voldshandlinger her til lands, etter massakrene i 2011, men dette kan være bare et tidsspørsmål også her. Også PST advarer nå mot høyere risiko for vold fra høyreekstreme miljøer.