Monitorredaksjonen er i og for seg tilhengere av at sosialarbeidere engasjeres
i arbeidet med å trekke forvirrede unge mennesker ut av de destruktive
og voldelige nazimiljøene. Vi tror absolutt at barnevernet med hele
det apparat og den fagkunnskap det besitter kan bidra til å redde
mange ut og til å bremse rekrutteringen til miljøene. Vi er
også enige i at nazistene ikke skal gis oppmerksomhet som fungerer
som reklame. Det er imidlertid et stort men:
I motsetning til andre destruktive og kriminelle miljøer er ikke
nazimiljøene et rent sosial eller kriminalfaglig problem. De ledende
personene i miljøet har klare politiske hensikter med virksomheten.
Derfor må også nazimiljøene bekjempes politisk. Vi synes
å merke en tendens til at denne dimensjonen ikke regnes med når
fagpersoner diskuterer nazimiljøene. Nazismen kan aldri knekkes ved
hjelp av terapeutiske teknikker på barnevernskontoret. Den må
møtes med åpen politisk konfrontasjon. Nazistenes kriminelle
hensikter og planer må avsløres for offentligheten og ikke
minst må konstruktive ungdomsmiljøer som motarbeider rasismen
i lokalsamfunnet tas med på råd.
Det er som oftest i slike miljøer man opplever volden fra nazistenes
side. Det er også i slike miljøer at man stadig opplever at
voldsanmeldelser henlegges av politiet. Prøver man å dysse
ned nazismen som problem, samtidig som man ikke slår hardt ned på
volden, er man ute på svært, svært farlige veier. Arbeidet
mot nazismen må føres på mange plan - samtidig.
Dette forutsetter at både politi og sosialmyndigheter, såvel
som resurspersoner i lokalmiljøet går nye veier og drar veksler
på hverandres erfaringer og resurser. Dette forutsetter tillit. Et
første tillitsskapende tiltak ville være om ofrene for nazistisk
vold fikk sine anmeldelser ordentlig etterforsket og fikk se gjerningsmennene
satt under tiltale.Tillit skapes ihvertfall ikke ved at nazister deltar
i politikontroller, som under nazikonserten i Nittedal.
