Kommentar:
"Lesbiske barnevernspedagoger bak pedofilt nettverk"

En talsmann for aksjonsgruppen mot barneovergripere vil overfor Monitor ikke utelukke at lesbiske barnevernspedagoger kan stå bak et pedofilt nettverk. En ansatt i barnevernet i en liten kommune på Vestlandet, som vil være anonym, uttaler: Selv om jeg personlig ikke kjenner til slike nettverk ville det være grusomt om noe slik fantes. Lorelei Hansen (H) i Stortingets Justiskomité er skremt over utviklingen som….

Av Sven Johansen

Slik kan et presseorgan konstruere en nyhetssak av ingenting. Man finner en person som ikke vil utelukke den problemstillingen journalisten selv har formulert. På den måten skaper man en kilde, som deretter er grunnlaget for et saftig oppslag i pressen. Det er omtrent slik deler av pressen har fungert i forbindelse med den bebudede nazimarsjen i Oslo.En grunn er at journalistene har liten kunnskap om det miljøet de søker å beskrive, en annen er presset som oppstår for at man skal kunne servere det saftige oppslaget, for å få saken på forsiden.

"Internasjonal nazimarsj i Oslo", hyler Dagbladet. De har intervjuet en tysk nazist som sier at det kanskje kommer noen tyskere. Selv har han ikke tenkt å dra, men kanskje noen andre skal dit. Dagen etter kan samme avis bringe den sensasjonelle nyhet at Erik Blücher er invitert, og kanskje kommer han. Opplysningene stammer fra Blücher selv, som ble kontaktet av Dagbladets ivrige medarbeider. At Blücher neppe ville stått frem og hevdet at ingen ville invitere ham, er det ingen som reflekterer over.

En påstått naziavhopper står bak frem på Dagbladets bilde et par dager senere, og forteller at anslagsvis 200 nazister vil marsjere. Det kommer busslaster fra både her og der. Selv synes han miljøet er for dumt og vil hoppe av.

Dagbladets konkurrent, VG, kan melde at noen i "det antirasistiske miljøet" planlegger en "målrettet bombeaksjon" mot marsjen. Den nyheten var åpenbart viktigere enn at biskopen stiller seg i spissen for en av de største sivile mobiliseringer i etterkrigstidens Norge.

Vi ser ikke bort i fra at de deler av pressen som har hauset opp marsjen, er de samme som vil ta æren for at det ikke ble noen internasjonal nazimarsj, eller kanskje de avslørte bombeplanene førte til at den målrettede bombeaksjonen uteble.

Det ville i såfall være det totale hykleri. Ser vi på hva som er fakta i denne saken, står to av våre største aviser igjen med liten ære, selv om de kan dekke seg bak at de har kilder som hevder ting.

En liten gruppe nazister ville arrangere en markering av Rudolf Hess´ dødsdag. For å få marsjere i fred på ett eller annet jorde i Østlandsområdet sendte de inn en søknad om å få marsjere i Oslo. Søknaden blir underskrevet av en voldssiktet unggutt.

Hadde pressen nå satt i gang ett enormt apparat for å finne ut hvor nazistene hadde tenkt å marsjere, er det ikke utenkelig at de kunne ha tatt æren for å ha stanset en motbydelig markering. I stedet ga enkelte aviser nazistene den beste reklame de kunne ha fått. Marsjen blir en internasjonal begivenhet, og man klarer å knytte Erik Blüchers navn til det som skal skje.

Nazistene i Bootboys, som hittil har måttet begrense seg til litt knivstikking og gravskjending i det små, har plutselig blitt en betydningsfull gruppe, i sentrum for et internasjonalt nettverk. Av prestisjehensyn blir de nødt til å gå videre med møter med politiet, nye demonstrasjonssøknader og pressemeldinger. Dagbladet følger opp og møter to beryktede voldsmenn på pub. I en avis som sjelden viser pietetshensyn i andre sammenhenger, lar de to uttale seg anonymt. Hvorfor det? De to har selv stått frem som representanter for en nazistiske organisasjon og opptrådt på dennes vegne overfor myndighetene. De er siktet i grove voldssaker. Allikevel er Dagbladet plutselig tilbakeholdne med å navngi dem. Etikk eller hykleri?

Dagbladet hadde kilder, til og med svært gode sådanne, som hevdet at nazistenes demonstrasjonssøknad trolig var en bløff. Vi innser at det ikke ville nådd opp på forsiden av avisen. En internasjonal nazimarsj i Oslo sentrum fenger langt bedre, og man har jo uansett kilder som sier at det er sant.

Slik vi ser det har særlig Dagbladet fungert som nazistisk mikrofonstativ i denne saken. Det er også bakgrunnen for at Monitors redaksjonsledelse har besluttet å ikke gi noen informasjon om en eventuell nazimarsj til Dagbladet. Vi samarbeider normalt gjerne med dagspressen, men ønsker ikke å sitte som gisler for denne typen vulgær journalistikk. 

P.S.
Våre dypfølte unnskyldninger til alle barnevernspedagoger, lesbiske og andre, for den ufrivillige rolle dere kom til å spille i denne kommentaren. Vi håper det er overflødig å understreke at vi ikke ønsker å spre fordommer mot ansatte i barnevernet og håper å se dere i demonstrasjonen.