Monitor har den eneste eksisterende kopien av nettsiden, som ble laget på bergenskvinnens arbeidsplass, og annonsen fra "Norske Legion" er lagt ut som eneste annonse under overskriften "Oppslagstavle".

Nettsiden til "Norges Søstre" ble lagt ut på nettet i desember 2000, og lå ute frem til den 22. januar i fjor, da Monitor avslørte kvinnen som stod bak. Hun ble da presset av sin fagforening og av arbeidsgiveren til å fjerne denne og en annen høyreekstrem nettside hun drev.

Kontaktadressen som oppgis i bandannonsen er eisolhei@c2i.net, samme adresse som ble brukt som avsender for en e-post som ble sendt til Monitor den 19. desember, undertegnet Eirik Solheim. E-postens avsender klaget over at han mente seg feilsitert i vårt referat fra retten. For sikkerhets skyld, i tilfelle noen misbrukte Solheims avsenderadresse, sendte Monitor en mail tilbake til den oppgitte E-postadressen. Svaret vi fikk bekreftet innholdet i den første E-posten, og var fortsatt undertegnet Solheim.

Denne dokumentasjonen bidrar ikke til å styrke Solheim som forsvarsvitne for Kvisler. Under aktors og Tor Erling Staffs eksaminasjon av Solheim gikk det også frem at de fant det besynderlig at Solheim fortsatt hadde svært god oversikt over det nazistiske miljøet, til tross for at han hoppet av for flere år siden. I følge Solheims forklaring i retten forlot han miljøet på grunn av økende voldsfiksering og bruk av symboler.

Tor Erling Staff var i tillegg svært interessert i å finne ut om det var Solheim som hadde formidlet kontakt mellom POT og Veronica Andreassen da hun hevdet å bli utsatt for trusler etter å ha sluppet ut av varetekt i våres.

Solheim er selv dømt til 90 dagers betinget fengsel for to tilfeller av trusler med pistol. Disse episodene fant sted i 1994. Han skal også, i følge en dom mot den kjente hønefossnazisten, Tommy Tangen, ha kjøpt flere pistoler, hagler og en maskinpistol av Tangen så sent som i 1996. I forbindelse med et oppgjør om stjålne våpen ble Solheim skutt fire ganger i kroppen i november 1998. Solheim har antydet at han ble skutt fordi han tystet. Terje Sjølie som skjøt Solheim hevdet på sin side at han skjøt i selvforsvar, og at det var Solheim som angrep bilen Sjølie satt i. Retten fant imidlertid at Sjølie uansett kunne ha kjørt forbi Solheims parkerte bil, og kommet seg unna.

Den påståtte tystingen fra Solheims side antas å ha funnet sted i forbindelse med at Solheim og åtte andre personer fra det nazistiske miljøet ble varetektsfengslet av Overvåkningspolitiet tidlig i 1997. Politiet mistenkte de ni for å være delaktige i planer om å befri draps- og kirkebranndømte Varg "Greven" Vikernes fra fengsel. Solheim, som den gang ble etterlyst, var på rømmen i halvannen uke. I et intervju sa han "De tar oss aldri, dette har vi trent på i tre år!". Ti dager senere var han altså arrestert. Politiet frafalt senere siktelsene mot de ni, men fikk uvurderlig innsikt i miljøet etter at svært mange av de som var inne til avhør tystet på hverandre.

Etter politiets aksjon mot miljøet falt mesteparten av Solheims "Viking" sammen, og Solheim selv inntok en mer tilbaketrukket posisjon. Fra han ble skutt i november 1998 og frem til erkefienden Sjølie ble fengslet i oktober 2000, var det lite man så til ham. Hensynet til medisinstudiene gjorde dessuten trolig at Solheim ikke ønsket å innta noen offentlig lederposisjon i det nazistiske miljøet. Etter at Sjølie ble tatt for et bankran i Halden, dukket imidlertid Solheim opp igjen sammen med kjente skikkelser i miljøet. Han vanket fast i leiligheten hvor de tre tiltalte i holmliasaken bodde, helt frem til drapsnatten.