Holmliarettsaken har startet:
Jahr tar alt ansvar for drapet

I dag, den 3. desember begynte saken mot Joe Erling Jahr, Ole Nicolai "Nico" Kvisler og Veronica Andreassen, tiltalt i forbindelse med drapet på Benjamin Hermansen om kvelden den 26 januar i år. Monitor følger rettssaken fra dag til dag og legger ut oppdateringer og utdrag på Internett hver ettermiddag.

0900:
De tiltalte kommer inn i rettsalen. Jahr er tydelig redusert, mager og med lut rygg. Kvisler er glattbarbert på hodet, og med flere synlige tatoveringer på hendene og i bakhodet. Veronica er iført platåsko og lys kåpe. Alle de tre tiltalte ser rett fremfor seg, Jahr stirrer ned i bordplaten. Veronica kaster stjålne blikk mot tilhørerbenken som er preget av journalister, venner av Benjamin, og enkelte pårørende av tiltalte. Benjamins mor, Marit Hermansen er også tilstede i retten.

Rettens administrator er byrettsdommer Kåre Røkke tar de tiltaltes personalia og leser opp tiltalen. Jahr erklærer seg delvis skyldig i tiltalens punkt tre som gjelder forsettelig drap, men hans forsvarer Tor Erling Staff legger raskt til at de har innsigelser mot det som i tiltalen blir betegnet som skjerpende omstendigheter, nemlig at drapet skal være rasistisk motivert.

Andreassen erklærer seg delvis skyldig etter tiltalens punkt 4 og 5, mens Kvisler erklærer seg ikke skyldig.

Aktors innledning
Deretter begynner aktor å redegjøre for hendelsesforløpet den 26 januar. Den første meldingen til politiet kom inn klokken 23.44 om kvelden, og gikk ut på at en person skulle være slått ned, og at gjerningsmennene hadde forlatt åstedet i en lyseblå Ford. Da den første politipatruljen ankom åstedet, fant de Benjamin Hermansen liggende på bakken med 15-20 personer, deriblant hans mor, tilstede. Det ble igangsatt førstehjelp, men man lyktes ikke med det. Benjamin var stukket med kniv i ryggen, i høyre overarm og gjennom hjertet.

Aktor påpekte også at det vil bli fremlagt en rapport fra obduksjonen der det konkluderes med at det er sannsynlig at stikket i ryggen stammer fra et annet våpen enn de to andre stikkene. Dette kan vise seg å bli et svært sentralt punkt i saken.

Videre redegjør aktor for arbeidet som ble igangsatt utover natten, og som førte til at en klokken 0425 pågrep fem personer i Martin Linges Vei nr 13. Disse var, foruten Veronica Andreassen og Ole Nicolai Kvisler, Erik Lauritsen, Petter Gundersen og Tine Johannesen. Disse tre var tidligere tiltalt i saken, men sakene mot dem er henlagt etter bevisets stilling. Det ble foretatt resultatløse søk etter drapsvåpenet.

Jahr ble senere pågrepet i forbindelse med en billettkontroll i Danmark, og utlevert til Norge. Han valgte å ikke avgi forklaring før i juni i år.

Det ble også redegjort for den delen av tiltalen som omhandler en episode i Vitaminveien i år der en ung mann ble knivstukket. Kvisler er tidligere domfelt for denne episoden.

Forsvarernes innledninger
Tor Erling Staff innleder med å understreke viktigheten av å vektlegge de opplysninger som fremkommer i retten, ikke de opplysningene som er fremkommet i media. Han stiller også spørsmålstegn ved om handlingene som er begått egentlig er rasistisk motivert.

- Hvor dypt stikker rasismen. Er den grunnleggende, er den motiverende? Det er store spørsmål rundt om handlingen er rasistisk motivert.

Staff angriper også det han omtaler som "Veronica Andreassens kjempeoffensiv" forut for rettssaken, og hevder det har foregått en "rå bruk av pressen". Han spør retorisk om hans klient "har gitt en eneste kommentar til pressen".

Kvisler forsvarer, advokat Lippestad, understreker at han deler Staffs bekymringer for objektiviteten i saken.

- Det viktige er å finne ut akkurat hva som skjedde, hva min klient har gjort, tenkt, hva han har ønsket å være med på.

Han varslet også at det vil bli ført et vitne som er venn av Kvisler, og som vil fortelle om vanskene som er forbundet med å komme seg ut av miljøet.

Morten Kjærvik konstaterer ganske kort at hans klient ikke forventer sympati, men at hun fører en kamp for å komme seg ut av miljøet.

Administrators utspørring
Det var Joe Erling Jahr som sto i fokus i retten i dag. Først ut er rettens administrator Røkke, som begynner med å spørre Jahr om hans barndom og oppvekst. Det fremkommer et bilde av en oppvekst preget av manglende voksenkontakt og lite penger, av en einstøing med lite kontaktnett. Man kommer inn på en episode der Jahr som 14-åring "fikk juling av afrikanere og somaliere, hvor jeg ble ganske maltraktert".

Etter hvert kommer dommeren inn på miljøet Jahr begynte å vanke i.

Hvor stort er miljøet?
-10-15 personer, men noen har jo kommet og gått.

Var det noen leder?
- Nei. Det har stort sett vært demokrati. Flertallet styrte.

Han kommer også inn på forholdet til Kvisler
- Ditt forhold til Kvisler, hva bestod det i?

- Vi var kamerater, likte miljøet og fester. Vi delte synspunkter på livet, for å si det på den måten.

Delte dere syn på mørkhudede?
- På enkelte steder gjorde vi det. På andre ikke.

Videre spør dommeren om kjøreturen til Holmlia. Jahr husker lite fra turen bortsett fra at Veronica og Kvisler var med. Han er ikke i stand til å angi tidspunkter eller kjørerute. Heller ikke når Røkke kommer inn på kniven som Jahr har innrømmet å ha brukt, kommer det frem særlig mange detaljer.

Tok dere med noe fra Martin Linges vei?
- Jeg tok med en kniv, men jeg kan ikke snakke for de andre.

Kniven, hvem eide den?
- Ingen. Den hørte vel til på kjøkkenet.

Hvor stor var kniven?
- Det veit jeg ikke. Det var en vanlig kjøkkenkniv.

Kan du overhodet si noe om størrelsen?
- Jeg antar at den var på størrelse med en vanlig forskjærkniv.

Den hadde vel et skaft?
- Ja, jeg antar det.

Hvis du skal angi lengden som en sportsfisker, hva vil du si da?
- Omtrent sånn som det. (Jahr indikerer en lengde)

Cirka 25 centimeter?
- Jeg vet ikke, jeg har dårlig øyemål.

Jahr kan ikke si noe om knivbladets bredde eller form. Han husker imidlertid at han bar kniven på ryggen, under hettegenseren, stikkende ned i beltet, og at han hadde den der under bilturen. Han hevder han ikke vet om de andre bar kniv.

Kl. 1305:
Aktors utspørring
Også aktor kommer inn på kniven. Hun spør om Jahr er interessert i å se på forskjellige typer kniver, for om mulig å kunne identifisere en lignende kniv. Det ønsker ikke Jahr. Til slutt reiser Staff seg og sier at han synes man bør droppe emnet.

- Tiltalte er i sin fulle rett til ikke å forklare seg.

Da du kom ut av bilen, hvordan oppfattet du de to? (Benjamin og hans kamerat red. anm.)
- Som eldre. Jeg trodde de var på min egen alder på grunn av kroppsstørrelsen.

Hvordan virket de? Var de nysgjerrige, redde?
- Mer nysgjerrige. De stoppet opp og så på oss.

Det vises frem et bilde fra åstedet. Jahr peker og forklarer.
Ble det noe løping?

- Ikke akkurat. Mer sikksakkgåing.
Hvorfor ble det sikksakk av det?

- Fordi Benjamin og jeg knuffet.
Prøvde han å komme seg bort?

- Etter hvert forsøkte han å vri seg unna.
Hvorfor kom han seg ikke unna?
- Fordi jeg stod i veien.

Når tok du frem kniven?
- Det var i alle fall etter jeg kom ut av bilen. Det gikk en liten periode før den kom fram. Det var en del fekting og veiving.

Så du kameraten til Benjamin?
- Nei, bare et par sekunder etter vi kom ut av bilen.

Hva med Kvisler?
- Nei.

Hvor lenge var dere ute av bilen?
- Det gikk fort, men jeg vet ikke helt sikkert.

Jahr beskriver hvordan han sammen med Benjamin snubler over et gjerde, noe som medfører at han påfører Benjamin et knivstikk i ryggen.

Gjorde du andrebevegelser enn å trekke ut kniven?
- Nei.

Du husker altså kun ett knivstikk?
- Ja.

Hva sier du til rapporten som sier at det var brukt en smalere kniv ved lesjonene påført foran?
- Jeg tror det bare var en kniv. Det var nok den jeg brukte.

Så da må de som undersøkte han ha tatt feil?
- Ja.

14:35 Staffs utspørring
Staff stiller en del spørsmål rundt Jahrs bakgrunn og oppvekst, før han kommer inn på hendelsene om kvelden den 26. januar.

Hvordan vet du at det var du som stakk?
- Jeg var alene i nærheten av Benjamin først og sist.

Og du mener at du stakk på tross av rettsmedisinernes konklusjoner?
- Ja.

Har du noen oppfatning av når og på hvilken måte du tilførte de to andre stikkene? -Nei, det husker jeg ikke…

Føler du deg ansvarlig for Benjamins død?
- Ja, dessverre gjør jeg nok det. Det var jeg som hadde kniven. Jeg ser på det som skjedde som beklagelig, men jeg vet selv at jeg ikke gjorde det med vilje.

Jahr mener at stikkene må ha skjedd et sted mellom bilen og gjerdet de skal ha snublet over.

Har du på noe tidspunkt brukt kniv mot Benjamin Hermansen som en villet handling?
- Nei, ikke i den forstand at jeg skulle bruke den.

Senere kommer Staff med følgende hjetresukk:
"Jeg har hatt en del drapssaker opp gjennom årene. Men jeg må si en ting: Jeg har aldri opplevd å ha noen som i samme grad har frifunnet en medtiltalt som står tiltalt for akkurat det samme".

Staff spør også om Jahr har mottatt noen for for trusler, noe Jahr benekter. Staff fortsetter å spørre om Jahrs forhold til lojalitetsbånd, og Jahr sier at han selvfølgelig utviser lojalitet.

Hvorfor har du sloss for å få de to (Andreassen og Kvisler, red. anm) ut?
- Jeg mener at det ikke er vits i at tre stykker skal sone lange straffer for en manns død.

Her bryter dommeren inn: Går din lojalitet så langt at du er villig til å lyve?
-Nei, det gjør den ikke.

Jeg vil likevel oppfordre deg til å fortelle sannheten og la oss foreta de rettslige vurderingene.
-Ja, jeg står på forklaringen jeg har gitt, på det jeg har sagt i dag.