Holmnliasakens dag to:
Utspørring av Jahr og Kvislers forklaring

Dag to i ankesaken til de to tiltalte etter holmliadrapet, Jo Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler, startet med Tor Erling Staffs utspørring av hans klient, Jahr. Staff begynte utspørringen med å fokusere på Jahrs oppvekst og var tydelig interessert i å belyse denne mer enn Jahr hadde gjort i sin forklaring. Jahr forklarte at han vokste opp sammen med sin mor, uten noen far til stedet. Han hadde også en eldre bror og en yngre søster. Moren var mye borte og da han var tenåring flyttet hun til USA og han og hans bror ble alene.

Han fortalte at han alltid har hatt kamerater, men at han likte å være alene og kunne bli sett på som litt enstøing. Han skal ikke ha deltatt i felles sosiale aktiviteter som idrett eller klasseturer da dette var dyrt å moren hans gikk på sosialen. Jahr var ikke særlig interessert i fortelle mye om sin oppvekst da han ikke ville "hakke ned på mora mi, min egen familie". Han forklarer at han har lojalitet til familien sin.

Staff går videre til å spørre om hans forhold til nazismen, her forklarer Jahr at han tar avstand fra "det", men ikke fra kamerater som er i utkanten av miljøet. Han forteller også at han ikke lengre har noe forhold til de andre medtiltalte i saken. Jahr sier han vet at "dette", (hans endrede forklaring, red anm) kan få konsekvenser fra folk i nazimiljøet, men at han velger å ikke frykte dette. Videre spørres han ut om han har problemer med å omgås mennesker med mørk hudfarge. Jahr hevder at han ikke har problemer med dette.

Staff beveger seg så over til en politiforklaring hvor Jahr blankt frifinner Kvisler fra noen innblanding i drapet på Hermansen. Så leser Staff opp en uttalelse fra Jahr hvor han sier "En venn er en venn, ellers er det en ukjent", han vil vise at Jahr er lojal ovenfor venner og derfor har dekket over Kvisler i den foregående rettssaken. Staff vil også vise at de to andre i saken (Kvisler og Andreassen) har endret sine forklaringer etter at Jahr tok på seg skylden.

Om sin endrede forklaring, som nå kaster mye av skylden for drapet på Kvisler, sier Jahr at det har vært en lang prosess. I denne prosessen har det vært flere utslagsgivende episoder, han nevner spesielt en hvor en annen (norsk) innsatt i fengsel ville lage bråk med Jahr pga. hans befatning med holmliadrapet, og hvor en medfange av utenlandsk opprinnelse sto opp for Jahr og hjalp ham. Etter dette spør Staff mer om familien til Jahr uten at han er videre interessert i å si så mye om sin dette.

Så tar Trygve Staff over utspørringen av Jahr. Han vil vite hva han har forklart tidligere om knivstikkingen i politiavhør. Jahr forteller da at han hele tiden kun har forklart seg om det ene stikket i ryggen, som han også nå innrømmer å ha påført Hermansen. Staff er her ute etter å vise at Jahr hele tiden kun har kunnet forklare seg om det ene knivstikket, og at han aldri har kunne forklare stikkene i armen og brystet på Hermansen.

Etter at Jahrs forsvarere er ferdig med utspørringen av ham har Kvisler sin forsvarer Lippestad over utspørringen. Han starter med spørsmål om Jahrs holdning til Adolf Hitler, "smart og glup" svarer Jahr. Han forklarer at Hitler kom fra "ingenting", bygde seg og landet opp. At han er smart som Einstein, men at han ikke beundrer ham av den grunn. Om Holocaust sier han at det ikke var så "glupt" å sette i gang og at han hans holdning er at det ikke var bra.

Lippestad spør videre hvordan Jahr tok på seg skylda for de andre ved å stikke av. Jahr sier så at det var det samme for han da han skulle stikke av uansett. Og at han slik tok på seg all skylda for holmliasaken. Lippestad er også interessert i å vite hvor mange ganger Jahr møtte med Staff eller hans fullmektiger før han forklarte seg i politiavhør. Jahr hevder dette var mer enn fem ganger. Lippestad går her langt i å hentyde at Jahr kan ha fått instrukser i fra sine forsvarere før han forklarte seg første gang i politiavhør (min mening). Så spørres Jahr om hvorfor han tidligere har diktet opp å ha knuffet med Hermansen før han stakk ham og hvordan denne forklaringen kunne hjelpe Kvisler og Andreassen. Jahr forklarer da at han gjorde dette for å ha en troverdig forklaring på hvorfor han stakk Hermansen. Videre spørres han om kniven han brukte, Jahr sier han har hørt det var en kniv som ble brukt til å kutte opp pizza med, sjøl har han trodd de brukte en pizza rulle til dette formålet.

Lippestad viser så fram en tegning Jahr har laget hvor han skal vise hvordan han tok frem kniven. På tegninga er det to kniver. Lippestad ønsker å gjøre et poeng ut av at det er to kniver på tegninga da Hermansen ble stukket med to kniver. Jahr hevder det er feil tegnet av ham selv. Han må så igjen svare på Kvislers kontakt med Hermansen. Han beskriver denne med at Kvisler ga Hermansen en uppercut og kunne se ut som han bokset ham litt, mens Hermansen dekket seg etter evne. Etter dette preges utspørringen av mye repetisjon fra dagen før og Lippestad prøver å finne sprekker og uoverensstemmelser i Jahrs forklaring, Jahr står på forklaringen fra dagen før og svarer stødig på disse spørsmålene.

Jahr svarer så på spørsmål om han husker hvordan kniven satt i ryggen, Han sier den satt hardt og at han ikke kan huske å ha stukket mer enn en gang. Han hevder også å ha hørt noen rope noe som "Gi faen i det der!" da han stakk Hermansen, uten at han oppfattet hvem som ropte.

Etter en kort pause i retten må Jahr igjen forklare hvor i ryggen kniven traff Hermansen. Han forteller at kniven traff midt i ryggen, han skal ha sluppet den et par sekunder og tenkt "faen hva har jeg gjort?". Han forklarer om at han bar våpen da han var preget av miljøet. Unntaket var når han skulle på jobb, han følte at den veien var trygg og at han da ikke trengte å bære våpen. På spørsmål om hvorfor han ikke tok med våpen om natten da han stakk av, da dette jo ville vært naturlig for ham kunne ikke Jahr si annet enn at han ikke viste. Om kniven (en lighter med en liten kniv på) han ble tatt med i Danmark kunne Jahr fortelle at dette var en gave fra en person i Danmark og at han brukte den til å tenne sigaretter. Nå tar Kvislers forsvarer Tinde over utspørringen uten at dette bringer frem noen nye elementer.

Rettens administrator har så noen avsluttende spørsmål. Han vil ha en avklaring på hvor uppercuten til Kvisler traff, hvorpå Jahr svarer "foran på kroppen". Han lurer også på om Jahr hadde til hensikt å skremme og plage Hermansen da han stakk han i ryggen hvorpå Jahr ikke kunne gi noe klart svar. Så spørres han mye om kniven Kvisler hadde, han har ikke sett denne i utfoldet tilstand, men mener å kunne si noe om bladet ut i fra skaftets form. Lippestad spør om han selv byttet hånd med kniven før han stakk, han svarer nei, men har forklart seg annerledes før.

Psykiatrisk sakkyndig spør om hva han legger i "fantasiverden" som han sier han har levd i. Jahr forklarer at han mener livet innafor et lukket miljø utenfor normer og regler. Jahr forklarer også hvorfor lojalitet er så viktig for ham med utgangspunkt fra en episode i barndommen.

Kvislers forklaring
Kvisler forklarer han var sint og irritert da han var truet med utkastelse fra huseier. Han var ikke i festhumør og ville ut på en kjøretur for å få litt frisk luft. Jahr og Andreassen ble med. Da de ankommer Årsbråten ser de to mørkhudede og det blir bestemt de skal skremme dem. Kvisler hevder at han går ut av bilen og så blir oppmerksom på at Jahr ikke kommer seg ut av bilen. Han hjelper han med døren slik at han kommer seg ut. De løper så etter de to guttene. Kvisler stopper da Hermansen snubler over et gjerde, men hevder at Jahr hopper etter. Kvisler, som deretter hevder han returnerer til bilen snur seg og sier han ser Jahr stikke Hermansen mellom tre og seks ganger. Jahr returnerer så, i følge Kvisler, til bilen og de forlater stedet. De parkerer ved Rustad skole og bruker så ca 30 min på å gå hjem. Hjemme ser de på tekst-tv at en person er død. Jahr stikker av og Kvisler blir igjen, han arresteres noen timer seinere.

Aktor starter sin eksaminasjon med å spørre Kvisler om han hadde hørt noe om å hevne et angrep på Erik Lauritsen på Lambertseter. Han sier han hørte noe om det, men da Lauritsen sjøl ikke ville være med så var saken avsluttet fra hans side. Om hvorfor de havnet på Åsbråten som er å betegne som en blindvei, når de bare ifølge ham skulle kjøre rundt sier han at det ikke var noen spesiell grunn. Han kunne ikke huske hvem sin idé det var å skulle skremme de to guttene, selv om han i avhør har sagt at det var hans idé. Han kan heller ikke huske å ha bedt Andreassen om å holde utkikk etter noen de kunne plage.

Kvisler hevder at han ikke så noen våpen i bilen og at han selv ikke er noen typisk knivperson. Han brukte heller slagvåpen. Om Jahr sier han at han har sett ham med kniv før og hørt snakk om at han pleide bære kniv. Kvisler fortalte at han selv var kledd i svart NATO genser, mørke jeans og boots den kvelden.

Kvisler kunne ikke svare på hvordan han ble oppmerksom på at Jahr ikke kom ut av bilen, før han gikk og åpnet døra for ham. Kvisler har også store problemer med å forklare sin egen posisjon i forhold til bilen, Jahr og Hermansen da han ser Jahr hugge kniven i Hermansen. Men han kan fortelle at han skrek "Gi faen i det!" da han ser Jahr stå over Hermansen med kniven. Han mener Hermansen ligger på ryggen da Jahr stikker ham med kniven flere ganger. Knivstikkene mener han treffer i brystregionen. I politiavhør har Kvisler sagt han så dette fra inni bilen, han mener nå han var utenfor bilen.

Kvisler nekter videre for å ha vært i fysisk kontakt med Hermansen og kan ikke forklare mer om knivstikkene da han ikke skal ha gjort noe. Han betegner Jahrs forklaring som "latterlig" og mener den kan komme av at Jahr ikke takler å sone og ser etter en vei ut. Han skal selv ikke ha noen skyld i Hermansen død. Jahrs kniv hevder han at han så først i bilen da Jahr tørket av den før han kastet den ut vinduet. Han har ingen oppfatning av at det ble brukt to kniver til å stikke Hermansen den kvelden.

Etter å ha lest på tekst-tv forklarer han at han blir sjokkert og tar seg en dusj for å kunne være alene. Da han har dusjet ferdig er buksa han hadde på seg kastet. Aktor antyder her at dette samt dusjen kan være for å skjule eventuelle spor, noe Kvisler avviser.

Aktor konfronterer så Kvisler med telefonutskrifter fra den kvelden som viser at han har hatt 21 ut og innkommende samtaler mellom kl 00.02 og 02.39. Kvisler forteller at to av disse var til Erik Lauritsen på vei hjem, han ville ha ham til å gjemme en .22 kaliber pistol fordi han fryktet at politiet kunne komme. Flere av samtalene var til den tidligere vikingføreren Eirik Solheim. Kvisler hevder at andre må ha brukt telefonen hans etter han kom hjem, da han selv hevder å ikke ha tatt så mange samtaler.

Om hvorfor han parkerte bilen på Rustad skole sier han at han "ikke ville ha den hjemme".

Hvorfor kan han ikke si noe om da han ikke vet hvorfor. Men han sier han ikke fikk panikk før han leste på tv at Hermansen var død. Han hevder også at han ikke har hørt Jahr si noe om å legge skylda over på ham og at det ikke har eksistert noen form for avtale mellom de tre som satt i bilen.