Holmliasaken
13/11-02:

Utspørringen av Kvisler fortsetter

Aktor starter dagen med å spørre Kvisler om det er vanlig i miljøet å "skremme" innvandrere. Han svarer at "det har vel skjedd før tror jeg". Han har selv vært med på noen episoder, men da mest mot blitzere. Miljøet han vanket i omtaler han med ordene "samhold, festing, uniformering og innvandrerfiendtlig". Å være medlem av Blood & Honour (Blod og Ære) innebar å delta på fester og arrangement fortalte Kvisler. Det var da ingen leder i B&H, og det var opptil den enkelte hvilken retning han ønsket å engasjere seg i. Han forklarer at hans fokus var på å dra til byen å lage bråk. Videre ønsket miljøet en innvandringsstopp, men de skal ikke ha diskutert hva de ville gjøre med innvandrere som allerede er i landet, "muligens få politikere til å deportere dem" filosoferte Kvisler.

Om beslutningen om å jage de to guttene på Åsbråten bruker han nå ordene "idioti, dumt og barnslig". På spørsmål om sin rolle i nazimiljøet sier Kvisler han ble med som 16 åring. Han snakker om miljøet i fortid å prøver å vise avstand til det. Han hevder å aldri ha hatt noen ledende rolle i miljøet. Inntrykket fra politilegen nedskrevet i en førrettslig vurdering som omtaler Kvisler som en lederskikkelse, omtaler han som feil. Politilegen omtaler også Kvisler som hissig med stort temperament, noe Kvisler sier han har hatt, men at han er blitt bedre til å kontrollere det nå som han er eldre. Han forklarer videre at han ikke tror Jahr så på ham som en lederskikkelse, han har generelt hatt lite kjennskap til Jahr før han flyttet sammen med ham.

Kvisler forklarer nå at han anser seg sjøl som ferdig med nazimiljøet. Det er "en vei uten fremtid", med små muligheter til jobb og familie. Holdningene fra miljøet forteller han at det tar lengre tid å endre. Holdningene til innvandring sitter fortsatt litt igjen forteller han. Ifølge Kvisler skal det ikke være noen frykt for reaksjoner når en går ut av miljøet, men det er et sosialt problem at en har alle vennene sine der. Han har selv 11 tatoveringer på kroppen, hvorav flere er nazisymboler som hakekors og SS-merker.

Kvisler kunne ikke svare sikkert på om han hadde drukket kvelden drapet skjedde, men mente dette var mulig, men han avviste å være beruset. På Åsbråten beskriver han seg selv som nervøs "Man blir jo det når man havner i slåsskamp " uttalte Kvisler. På spørsmål fra administrator om han sloss den kvelden svarer han at han det gjorde han ikke, men han jaga dem. Aktor vil så vise at Kvisler har vane for å plage og være voldelig mot mørkhudede personer og lister opp flere slike tilfeller fra tidligere.

Kvislers forsvarer Lippestad tar så over utspørringen og vil vite om han er redd når han går ute. Kvisler forteller at han som storvokst og med mye erfaring fra kampsport ikke er det og dermed heller ikke har behov for å gå med våpen. Lippestad bruker så litt tid på å vise at Kvisler ikke er sikker på sin egen posisjon i forhold til bilen da han så Jahr stikke Hermansen, og at han ikke ønsket at Jahr skulle stikke Hermansen. Kvisler forteller at han trodde Hermansen ville overleve når de forlot åstedet.

Kvislers andre forsvarer Tinde vil vite mer om nazimiljøet i Norge. Kvisler hevder det består av ca 100 personer og at B&H bestod av ni stykker. På spørsmål om hvorfor han ble med svarer han at det er pga. bråk med innvandrere som liten bla at han ble ranet som 11 åring.

Tor Erling Staff begynner sin utspørring med å spørre om Kvislers bakgrunn og miljøet på Holmlia. Kvisler skisserer et miljø med en del bråk på skolen med farget ungdom og at dette påvirket ham i retning et høyreekstremt miljø. Han vedver å ha blitt med i nazimiljøet som 16 åring og å ha lest en del bøker om temaene annen verdenskrig og sørstatene i USA. Noe av dette leste han sammen med andre og de diskuterte innholdet etterpå. Kvisler hevder miljøet er uten leder og at det består av "individer som vil bidra". Kvisler vil ikke svare på spørsmål om andre nazigrupper rundt i landet.

Staff beveger seg nå over på å spørre om Kvislers våpenbruk. Han innrømmer å ha hatt en AG3 lagret i kjelleren til Erik Lauritsen og at han har prøveskutt denne i en skog. I kjelleren til Lauritsen lå det også noe sprengstoff, men Kvisler forklarer at han ikke hadde kjennskap til dette.

Staff bruker så mye tid til å spørre om Kvislers posisjon i forhold til bilen og Jahr når han hevder å ha sett Jahr stikke Hermansen flere ganger. Han spør også om Kvisler så Jahr ta fram kniven. Kvisler kan ikke si noe sikkert her, men har forklart seg ulikt og sprikende i politiavhør, han sier han ikke husker helt og er usikker. Staff vil da vite hvordan man skal kunne tro ham på hans påstand om at han husker så klart at han så Jahr stikke med kniven flere ganger. Kvisler slipper å svare på spørsmålet etter inngripen fra rettens administrator..

Videre vil Staff vite hvorfor Kvisler i avhør har sagt at han ikke så kniven Jahr hadde, ei heller i bilen etter drapet. Kvisler vet ikke hvorfor ham har sagt dette. Kvisler mener å ha hørt Jahr si under bilturen at han stakk Hermansen flere ganger, men dette har han ikke husket tidligere. Staff presser Kvisler mye på områder han husker og ikke husker om hverandre.

Etter krysseksaminasjonen av Kvisler tar Jahr ordet og sier han har et brev skrevet av Kvisler og sendt Jahr for to måneder siden der han omtaler avtalen de to imellom. Han har brevet med seg. Etter en pause leses brevet opp. Brevet starter med "Heil og hå" og avsluttes med "stå på 88!". I brevet omtaler også Kvisler også en avtale med Jahr og hat han håper Jahr har latt "Terje og de" få vite om denne avtalen slik at de ikke skal være sure på Kvisler.

Kvisler inntar igjen vitneboksen, nå for svare om brevet. Han innrømmer å ha skrevet brevet, men mener avtalen som er nevnt er en avtale mellom han selv, Jahr og Veronica Andreassen om å ikke røpe hvem i nazimiljøet som sto bak sprengningen av en bil på Bøler. Andreassen skal ha forklart seg om denne episoden og dermed har de som sto bak den blitt sure. Nå vil Kvisler at Jahr skal forsikre disse personene om at Kvisler ikke har sagt noe og at de har en avtale om å ikke avsløre de som sto bak selv om de kjenner identiteten deres. Kvisler hevder å ha utvekslet flere brev med Jahr om dette temaet, men at han nå ikke kan finne disse brevene. Grunnen til at han skriver "Heil" og "88" i brevet sier han skal være at han ikke ville at noen skulle vite at han var ute av miljøet.

Staff spør så Jahr om brevet. Han forklarer at han oppfattet det som om at Kvisler ville minne han på avtalen mellom de to om at Jahr skulle ta all skylda for holmliadrapet. Han mener det aldri har eksistert noen avtale om å ikke si noe om bilsprengningen på Holmlia og at han ikke vet hvem som sto bak denne, han har kune hørt rykter. Lippestad spør så Jahr hvem han skulle fortelle om avtalen og hvordan det kunne hjelpe Kvisler. Jahr forklarer at det var miljøet utafor som skulle informeres slik at Kvisler ikke skulle oppfattes som en Tyster da han har forklart seg om Jahr.¨

Bjørn Erik Øvrum vitner
Øvrum er spesialarbeider hos Politiet og var i tredje enhet som ankom åstedet. Øvrum forteller litt om situasjonen på stedet, med mye pressefolk og opprørte ungdommer. Da han ha jobbet mye med ungdomsmiljøet i området vitner han også om nazimiljøet generelt. Han forklarer å ha hatt både Kvisler og Jahr inne til samtaler hos politier for å motivere dem til å komme deg ut av miljøet. Kvisler skal da ha gitt uttrykk for at han ville forlate miljøet om noen år. Øvrum hevdet Kvisler kom inn i nazimiljøet på Bøler i 98/99 og at Jahr hadde vært med siden 97/98. Selve nazimiljøet på Bøler har eksistert siden ca 96 og eksisterer fortsatt fortalte Øvrum. Han fortalte også at han flere ganger hadde truffet de to tiltalte under patruljering på fredagskvelder. Kvisler fremstod da som en verbal meningsbærer som ikke drakk like mye som Jahr som han mente var en stille type og en person som ble fort full. Øvrum hevdet også at det i nazimiljøet ga status å skade mørkhudede, noe som gjerne signaliseres med røde skolisser.