Holmliasaken
20.11.02

Rettsmedisinerens forklaring

09:00
Dagen begynte med at Åshild Vege, rettsmedisineren som ledet obduksjonen av Benjamin Hermansen leste opp fra obduksjonsrapporten og deretter en tilleggsuttalelse fra 24.april 2001.

Hun gjennomgikk skadene på liket, som i tillegg til småskader på hender, knær og hake, besto i stikksår, "lesjoner". Et inngangssår foran gikk inn i hjertet på tre steder, noe som etter hennes oppfatning tyder på at en kniv har blitt trukket delvis ut for deretter å bli ført inn på nytt tre ganger. Disse stikkene punkterte både høyre og venstre hjertekammer, og ble hver for seg betegnet som kritiske. Disse skadene førte til at Hermansen blødde i hjel i løpet av få minutter. Lesjonene var 3,5-3,8 cm brede. Hermansen hadde også et stikk gjennom overarmen med et 3,5 cm bredt inngangssår. På ryggen hadde han et ca 6 cm dypt nedadgående stikk. Dette var imidlertid ikke mer enn 1,1 cm bredt, og var kun gått gjennom "bløtvev". Denne skaden var ikke dødelig.

I tilleggserklæringen ble rettsmedisinerne bedt om å komme med en vurdering av sannsynligheten for om det var brukt to ulike stikkvåpen. Vege forklarte at hun vurderte dette som sannsynlig ut ifra sårenes mål og fasong. Selv om de likeartede, "brede" lesjonene teoretisk også kunne være et resultat av et mye smalere blad, ville dette etter hennes mening medføre "hakkete" sårkanaler.

Kvislers forsvarer Kindem avsluttet utspørringen av sakkyndig med å spørre om skadene på ryggen kunne være et resultat av et hoggjern eller lignende.

10:35
Eirik Ragnar Solheim var innkalt av aktoratet og Kvislers forsvar, bl.a. for å fortelle om sitt forhold til Kvisler. Solheim stilte i retten med "livvakt", og forklarte at både bilen og huset han bor i var blitt beskutt, samt at han har mottatt drapstrusler. Da han skulle avgi sin forsikring for retten påberopte han seg straffeprosessloven paragraf 123, og gjorde det klart at han ikke ville forklare seg om sin tilknytning til miljøet. Han forklarte seg imidlertid om sitt engasjement for å hjelpe personer ut av det nynazistiske miljøet, som han beskrev som hardt, lukket og voldsfiksert.

Han forklarte at han drapsnatten selv tok kontakt med politiet, fordi hans far eller andre hadde hørt på politiradio at en Ford Granada var etterlyst i forbindelse med drapet på Holmlia. Solheim kjørte på det tidspunktet en slik bil. Han hadde i tiden forut for drapet vanket en god del hjemme hos Kvisler.

Ifølge Solheim går det rykter om at krefter tilknyttet Bootboys ønsker å ta Kvisler av dage når han kommer ut av fengsel. Dette fordi han skal ha samarbeidet med politiet. Solheims kilde på dette er Nittedalsmannen Jan Ruud, som ifølge Solheim trakk seg ut av miljøet etter en "anbefaling" av ham selv.

Da Staff kom inn på Solheims rolle i Veronica Andreassens tidligere kontakt med Politiets Sikkerhetstjeneste PST, nektet Solheim å svare med henvisning til straffeprosesslovens paragraf 123. Han begrunnet dette med muligheten for å bli ansett som politityster i "miljøet". Da retten påla ham å svare, påkjærte han dette, og man inngikk et kompromiss som innebar at man hørte resten av hans forklaring for lukkede dører. Retten var imidlertid ikke villige til å la Solheims medbragte "livvakt" være til stede mens dørene var lukket.

13:00
Etter lunsj hørte man to vitner som fra en leilighet i umiddelbar nærhet hadde gjort observasjoner av skrik og bevegelser under drapet.

14:55
En tidligere skolevenninne av Kvisler forklarte seg om et tilfeldig møte med ham kort tid etter nyttår 2001 på Holmlia Senter. Vitnet, som er av utenlandsk opprinnelse og bosatt på Holmlia, skal her ha blitt advart av Kvisler, som sa at "hun og familien måtte passe på seg selv mot slutten av måneden, for noe historisk kom til å skje". Da hun fikk høre om drapet på Hermansen skal vitnet straks ha koblet dette til Kvisler.