Holmliasaken
Torsdag 21. november 2002

Monitorredaktøren vitner

De fleste forklaringene i retten i dag var relativt like de som ble avgitt i forrige runde av Holmliasaken. Dette gjaldt vitnemålene til både de tiltaltes tidligere kamerater Tine Johansen og Erik Lauritsen, samt Monitors egen redaktør Tor Bach.

De to tidligere høyreekstremistene Johansen og Lauritsen var begge preget av en bemerkelsesverdig mangel på hukommelse. Lauritsen kunne riktig nok huske å ha snakket med Kvisler på telefon drapsnatten. Han påsto at grunnen til at Kvisler ringte var for å be ham gjemme et våpen som ble oppbevart på stuen, fordi politiet kunne komme. Lauritsen skal da etter eget utsagn ha flyttet dette våpenet til boligens veranda.

Tor Bach var innkalt av Jahrs forsvarer Tor Erling Staff, som blant annet var interessert i forhold rundt Kvislers forsvarsvitne Eirik R. Solheim. Solheim har tidligere hevdet at han trakk seg ut av miljøet i 1997, og at han nå arbeider for å få folk ut av miljøet. Bach innledet med å fortelle om Solheims rolle i den nå nedlagte nazigruppen Viking. Han fortalte videre retten om en annonse som kan tilbakeføres til Solheim, der han annonserer etter medlemmer til et nazistisk band med navnet "Den Norske Legion". Denne annonsen lå ute på en hjemmeside så sent som 22.01.01. Bachs forklaring bidro også til å kaste nytt lys over Solheims fremstilling av seg selv som offer for hevnaksjoner etter sitt påståtte samarbeide med politiet. Bach viste til en dom hvor det legges til grunn at Solheim ble skutt i et internt oppgjør om stjålne våpen, og ikke om tysting til politiet. På spørsmål fra Ole Nicolai Kvislers forsvarere svarte Bach at han syntes rekruttering til et nazistisk band, oppkalt etter en enhet innen Waffen-SS, var en underlig måte å redde folk ut av det nazistiske miljøet på.

Et vitne som passerte åstedet i en hvit bil fortalte sin historie til retten i dag. Han flyktet i redsel etter drapet, og meldte seg ikke for politiet før nesten fem uker senere.

Noe som imidlertid var nytt denne gangen, var funnet av et mulig drapsvåpen i nærheten av et sted Jahr har påvist for etterforskerne. Historien er relativt innviklet, og det fremsto som om det var betydelig grad av usikkerhet til hvorvidt knivfunnet i det hele tatt kan knyttes til drapet. Fire vitner samt Jahr forklaring i dag kan i korthet oppsummeres som følger:

Knivmysteriet
En kvinne fortalte at om et knivfunn hennes mindreårige sønn hadde gjort under lek i familiens hage våren/høsten 2001. Denne hagen ligger i umiddelbar nærhet til stedet Jahr våren 2002 påviste for overkonstabel Bård Øverland som stedet Kvisler kvittet seg med drapsvåpenet, i nærheten av Rustad Skole, og der det ble foretatt resultatløse knivsøk med hund. Faktisk kunne kvinnen fortelle at familien drapsnatten observerte tre personer den samme sønnen beskrev som "nynazister" på gangstien utenfor huset. Kniven ble ifølge denne kvinnen overlevert en nabokvinne. Naboen kunne imidlertid ikke huske å ha mottatt kniven. Hun har mange kniver, fordi hun liker å spikke seljefløyter med barna i nabolaget. Hennes mann, som er statsadvokat, tok på oppdrag fra sin kone med seg en kniv konen ikke var sikker på var hennes, med til politiet. Denne kniven er rød "moraknivlignende" med plastskaft. Knivens opprinnelige finnere insisterte imidlertid i retten på at kniven de fant var en "tollekniv" med treskaft og en knapt gjenværende rødfarge. Dette ble ikke klarere da Jahr i vitneboksen fastholdt sin forklaring om at kniven Kvisler kastet riktig nok var rød, men sammenleggbar, og overhodet ikke lignet på "morakniven" han hadde fått et glimt av i retten.

Enda "merkeligere" blir Jahrs forklaring på dette punktet i lys av at kvinnens utsagn om knivbladets størrelse. Hennes anslag utelukker ikke at kniven hennes sønn fant kunne være den som ble brukt til å påføre Hermansen de dødelige skadene i brystet.