Holmliasaken
26.11.02

Utekontakten og sakkyndiges vitnemål

Dette ligger an til å bli en av de siste dagene med bevisopptak i saken, etter planen skal prosedyrene påbegynnes onsdag.

09:00
Asbjørn Grønland, barnevernpedagog, jobbet i utekontakten på Bøler fra 1995 til 1998, innkalt av Staff.

Grønland beskriver sitt arbeide i bydelen som oppsøkende. Han sier at Bøler hadde et etablert nazist-miljø bestående av 5-6 personer fra 16-24 år, og mener dette på det tidspunktet var spesielt for Bøler. Beskriver Jahr som stille og innadvendt, men på tomannshånd åpen og allright.

Han sier også at det i miljøet foregikk rekruttering til en "kampgruppe", og at man i den forbindelse var interessert i fysisk sterke personer. Barnevernspedagogen medgir imidlertid at det "ikke var så mange å velge mellom, så de måtte ta litt det de fikk fatt i." Grønland mener man brukte fester bevisst som rekrutteringsarena.

Videre forteller Grønland om episoden der Jahr ble slått ned på T-banen av en gjeng med "kriminelle ungdommer med innvandrerbakgrunn". Han sier det i kjølvannet var en del oppstyr, fordi det fra dette miljøet kom press på en jentegjeng som var vitner til voldsepisoden. Deretter var det krefter innen nazimiljøet, også utenfor Bøler, som ønsket å hevne episoden. Jahr skal i denne situasjonen ha gitt uttrykk for at han ønsket minst mulig oppstyr.

Grønland forteller at de forsto at "noe ikke var helt riktig" hjemme hos Jahr, blant annet fordi han ble observert iført gummistøvler i 20 graders kulde. Lagdommer Flod spør avslutningsvis om disse forholdene. Grønland sier at han hadde kontakt med Jahr, og at Jahr "forsto at det var lov å snakke om problemer". Flod undrer om det ble foretatt noe i forhold til omsorgssituasjonen. Grønland sier at man sendte Jahr på ferie, blant annet med båten "Svanen", men mener det ikke var grunnlag for å gripe inn.

F Selv om han var klart umyndig?
G: - Ja
F: - Å, ja...

Grønland medgir at han kjente situasjonen med Jahrs mor og bror, men at han han heller ikke tok kontakt med moren.

F: - Var det noe grunnlag for å ta kontakt med hjemmet?
G: - Det var nok et grunnlag for det, men det ble ikke gjort.

Etter utspørringen av Grønland blir det fra rettspsykiatrisk sakkyndig stilt spørsmål til Jahr, blant annet om hans uttalelser om Hitler som en "smart person". Jahr medgir at han har sagt det, og mener han kunne sagt det samme om for eksempel Albert Einstein. Staff følger opp dette med et spørsmål til Jahr om han husker å ha blitt advart mot denne typer uttalelser av Staff. Jahr bekrefter dette, men sier han ikke bryr seg om slikt, han sier det han mener. Han skjønner heller ikke at det er noe stort poeng.

09:45 Politietterforsker Øverland
Aktor spør Øverland om Andreassens første forklaring. Han sier at hun 10-12 ganger bekreftet at hun var sikker på at Kvisler slo og sparket en person, men at hun var usikker på hvem. Hun forklarte også opprinnelig at Kvisler først slo og sparket, og deretter slapp Jahr ut av bilen.

Øverland forteller videre at Jahr først forklarte seg 14 juni 2001, etter råd fra Staff. På dette tidspunktet hadde hans forsvar fått tilgang på de andres forklaringer.

Deretter kommer Øverland inn på en brosjyre funnet blant Kvislers eiendeler. På forsiden står det "Blood and Honour". Den inneholder en kort historikk om Blood and Honour, internasjonalt og i Norge. Det oppgis en mailadresse, hos Hotmail, samt et telefonnummer. Dette nummeret var registrert på Kvisler, og det var registrert en oppringning til "kontotelefonen" den 24.01.01, ellers ingen trafikk.

På spørsmål fra Lippestad forteller Øverland om en henvendelse Lippestad gjorde om en angivelig "ordre" om å ta Kvisler av dage. Drapet skulle ifølge Lippestad kamufleres som et selvmord, og nazister og innvandrere skulle stå sammen om det fordi "de hadde felles interesser".

På spørsmål fra lagmann Flod beskriver Øverland samarbeidet med Kvisler og Andreassen som godt, mens Jahr som nevnt ikke ville la seg avhøre for i juni, og da kun ved at han fortalte sin historie uten å besvare oppfølgingsspørsmål.

Før og etter lunsj:

De sakkyndige Restad, Nygaard og Landrø forteller om Jahr.

Jahrs vanskelige oppvekst beskrives inngående, blant annet med en mor som var mye fraværende fra 12-års alder. Jahr har selv beskrevet faren som en "drittsekk". Jahr var på et punkt inne i et "skinhead-miljø", trakk seg ut, men kom inn i Bølers nazi-miljø på videregående. Han har hatt tre kjæresteforhold, sist med en lærerinne, som varte frem til hun fikk vite at han var tiltalt for drap. Jahr beskrives som en person med adskilte liv,

1.Kjæreste.
2.Tidligere venner, skolekamerater, også innvandrere.
3.Nynazistmiljøet.

Jahr deltok 14-15 år gammel i sin første nazidemonstrasjon. Han sondret selv mellom tradisjonelle nazister og nynazister, og mente de gamle var for beleste og ideologisk orienterte for ham selv.

7. og 8. klasse var han full hver helg, sjeldnere i 9.klasse. Da var han tvangsflyttet til Sollerudstranda skole. Jahr har hatt 7-10 kraftige angstanfall fra 16-års alder og fremover.

Han har selv beskrevet seg som en person som i en voldelig konfrontasjon ikke gir seg før han vinner eller ligger nærmest ihjelslått igjen. Han har vært interessert i filmer, spesielt eventyrfilmer og sjørøverfilmer, og har en samling på over 1000 stykker. Han ga overfor de sakkyndige uttrykk for at han ikke hadde større krav til livet enn nok mat, et sted og bo og tilgang på kabel-TV.

Når det gjelder hans forhold til nazismen kan det synes som om det eksisterer en del motsetninger. Han gir uttrykk for at han ikke er rasist, og ikke mener en rase er overlegen en annen, men han følte at utlendinger fortrengte nordmenn. Han sier like fullt at nazismen var større enn ham selv, og at den gav livet mening. Han setter den i sammenheng med sin kristne tro.

Videre gir Jahr uttrykk for skyld og skam overfor avdødes familie, og sier at fengsel ikke er nok, han fortjener dødsstraff.

De sakkyndiges konklusjon er at det ikke er belegg for å påvise sinnssykdom. Han har en viss "nevrobiologisk affeksjon". Begrepene om sjelsevner er bortfalt siden forrige runde. Det beskrives imidlertid en dysfunksjon som følge av et samspill av ugunstige situasjoner og skjev utvikling. De individuelle evner har ikke kunnet utvikle seg normalt. Jahr diagnostiseres med en "uspesifisert organisk personlighets- og adferdsforstyrrelse". Disse begrepene har imidlertid ikke relevans for ansvarsfrihet etter utilregnelighetsreglene.

De sakkyndige endrer ikke sine konklusjoner etter å ha snakket med Jahr umiddelbart før rettsforhandlingene. De mener imidlertid å kunne se en utvikling mot bedre begrepsapparat, refleksjon og innsikt i seg selv. Han har undergått en viss modning.

Den sakkyndige Asbjørn Restad mener Jahr har hatt godt av avstand til miljøet: "Noe av den personlighetsmessige eftermodning skyldes fraværet av det nynazistiske miljø, muligens også tilførselen av enkelte normalvarianter."

Når det gjelder faren for gjentagelse vil ikke de sakkyndige avgi noen uttalelse, men anfører at Jahr mangler sosialt nettverk. Imidlertid mener de at Jahrs ønske om etter endt soning å bytte navn og bli maskinist i utenriksfart er positivt i så måte.

Bevisførselen er nå avsluttet, og dagen i morgen begynner med prosedyrer. Disse skal etter planen gjennomføres i sin helhet onsdag, noe som medfører at kjennelse i skyldspørsmålet muligens kan avsies allerede onsdag ettermiddag. Etter det fortsetter saken med straffeutmålingsvitner og deretter straffeutmåling og dom. I dette tempoet er det mulig at saken avsluttes allerede i løpet av kommende uke.