Holmliasaken
27/11 2002

Partenes prosedyrer

09:00
Dagen var satt av til prosedyrer, og ikke uventet fikk tilhørerne servert tre ganske ulike versjoner av begivenhetene på Åsbråten den 26. januar 2001. Prosedyrene gjelder skyldspørsmålet, og det er legdommerne eller "juryen" som skal ta stilling til dette. Først ut var påtalemyndigheten ved aktor Berit Sagfossen.

Sagfossen begynner med å vise til spørsmålet lagretten skal ta stilling til. "Er tiltalte skyldig i å ha forvoldt en annens død eller medvirket til dette?" Hun understreker at juryen har fått en god del informasjon under sakens gang som de i den forbindelse kan legge til side. Sagfossen forteller videre om begrepet "tvilen skal komme den tiltalte til gode". Hun forteller at dette gjelder den "rimelige, fornuftige tvil", ikke den "hypotetiske tvil". Det gjelder å bruke vett og forstand, den livserfaringen man har. Er man overbevist over den tiltaltes skyld, ja da skal man dømme.

Sagfossen snakker om bevis: "Mange tror bevis er noe håndfast. Fingeravtrykk, DNA, blod. Men det kan også være forklaringer. Unnvikende svar. Endrede forklaringer. Alt som har kommet frem i denne saken kan ansees som bevis".

Begivenhetene
Aktor fortsetter med selve begivenhetene 26.januar 2001.

"Det vi vet er at det som skjedde på Åsbråten var et angrep som skjedde over svært kort tid. Vi snakker kanskje om et par tre minutter. " Hun forteller at påtalemyndigheten vil legge stor vekt på vitnemålet til Benjamins venn H, som var tilstede under drapet. "Vi er jo i den situasjonen her at vi har et øyenvitne. Veldig mye av det han sier stemmer over ens med det andre har sagt. Han ble avhørt rett etterpå. Det har tydelig brent seg fast. Selv to år etterpå har han et klart minne. Både Jahr og Kvisler har vært på Benjamin med en gang, bak bilen. H plukket også ut Kvisler i en fotokonfrontasjon et par dager etterpå."

Sagfossen beskriver videre funnet av en kniv i Welding Olsens vei som et blindspor.

Sagfossen mener de tiltalte har reist til Holmlia for å se etter innvandrere, og at Kvisler har bedt de andre om å holde utkikk. Hun mener det er klart at de to hadde med seg kniv i bilen. "Det er for så vidt mye som tyder på at også tredjeperson (Veronica Andreassen  vår anmerkning) kjente til det, hun har jo forklart seg om det til politiet, men trukket det tilbake. Det er jo heller ikke så rart, når man vet hva det kunne brakt henne." Sagfossen sier at både Jahr og Kvisler tar med seg kniv ut av bilen med det samme, fordi de skal bli brukt. De er på den de først får tak i, og gir seg ikke, selv om han kommer seg løs et par ganger. De avskjærer flukt.

"Dette var de sammen om, det var ingen som behøvde å si noen ting, for det gikk som det skulle. Jahr fortsetter den knivstikking som ble påbegynt av Kvisler, og Kvisler kan hente bilen".

Medvirkning og forsett
Aktor er opptatt av at handlingen må ses som utført i fellesskap: "Dette ville ikke, etter mitt skjønn, værte begått dersom det kun var en av dem, Det er en typisk felleshandling, og for såvidt godt i samsvar med dette miljøets natur".

Hun sier videre at de tiltalte må ha regnet døden som sikker eller overveiende sannsynlig. Når man hogger med stor kniv i brystet, må den som gjør det i det minste ha holdt det som overveiende sannsynlig at offeret ville dø.

Kvislers egen agenda?
Avslutningsvis kommer Sagfossen inn på de hun kaller Kvislers eventuelt egen agenda. Hun antyder, på bakgrunn av forklaringene til Eirik Solheim og Kvislers tidligere klasseveninne, at Kvisler kan ha planlagt en drapshandling. "Han ønsket å sette sitt merke på historien. Det gjorde han i slutten av januar 2001 på Holmlia." Tiltalen lyder imidlertid ikke på overlagt drap, så dette skal ikke lagretten ta stilling til.

Jahrs forsvar v/Tor Erling Staff
Staff åpner sin prosedyre med å si at Jahr ikke har stukket Hermansen i brystet, og heller ikke medvirket til drap.

Han mener Sagfossen ikke går dypt nok inn materien: Jahr ikke har stukket i brystet, og heller ikke medvirket til drap. "Selvfølgelig har Jahr opptrådt fordømmelsesverdig. Det er lett å felle en moralsk dom over ham, og det fortjener han". Staff sier at Jahr stakk Hermansen i ryggen etter at Hermansen var over gjerdet, på et tidspunkt da han allerede var død eller døende.

Staff fortsetter: "Det er åpenbart at Jahr har begått en meget alvorlig handling som kvalifiserer til straff (grov legemsbeskadigelse eller endatil forsøk på drap), men ikke den handlingen det spørres om".

Staff fremstiller videre forholdet til Kvisler som et underdanig forhold, og sier Jahr straks etter sa at de to andre kunne skylde på ham. Han sier at Jahrs løgner for politiet og i tingretten har hatt sammenheng med et lojalitetsforhold, og at Jahr nå snakker sant fordi dette forholdet ikke lenger eksisterer.

Staff viser videre til brevet Jahr mottok fra Kvisler. Han mener dette styrker Jahrs forklaring, og samtidig viser at Kvisler ikke er ute av miljøet. I tillegg sier Staff at da dette ble lagt frem i retten fikk man se hvor rask Kvisler var til å finne på forklaringer. "Man kan kanskje si at her står påstand mot påstand, men det gjør det ikke. Ikke hvis man kan lese norsk!". Staff leser fra brevet. Han mener det er klart at avtalen Kvisler nevner i brevet nevnes i sammenheng med Holmliasaken, og at det derfor ikke er troverdig når Kvisler påstår det dreier seg om en bombeepisode på Bøler en tid i forveien.

Staff sier saken på bakgrunn av Jahrs nye forklaring står i en helt ny stilling. Han viser til samtalen Jahr har beskrevet da en kniv skal ha blitt kastet inn i en privat hage i Welding Olsens vei, og sier det først her gikk opp for Jahr at Kviser brukte kniv. Han forteller om knivsøket, og familien E´s knivfunn. Mener familien E´s observasjon av tre "Nynazister" blir et "kontrollpunkt" for Jahrs forklaring.

Tor Erling Staff om Eirik Solheim
Staff bruker noe tid på den tidligere vikinglederen Eirik Solheims forklaring. Han mener Solheim kommer inn som en "redningsplanke" i forhold til Kvisler. " Staff viser både til pamfletten for Blood and Honour med Kvislers nummer på forsiden, og Solheims annonse på internettsiden "Norges Søstre" helt frem mot drapet på Hermansen. Han er ikke i tvil om sannhetsinnholdet i Solheims forklaring: "Også våger han å komme her og innbille lagretten og dommerne at han prøvde å få Kvisler ut av miljøet. Det er helt meningsløst".

Staff fortsetter sin omtale av Solheim: "Eirik Solheim er ikke ute av miljøet. Han er etter min mening plantet midt i det. Det uhyggelige er at han studerer medisin. Og man kan jo få litt kuldegysninger når man ser hans rolle i forhold til Andreassen og overvåkningspolitiet. Hvilket spill er det egentlig Solheim driver? Hvilket spill?"

Trygve Staff
Trygve Staff begynner sin prosedyre med et enkelt poeng: "Jeg tror nok man for Jahrs vedkommende kan koke det hele ned til følgende: Er det for det praktiske livs vedkommende utelukket at Jahr tilførte stikket i ryggen? Hvis svaret på det spørsmålet er nei, vil jeg gjøre gjeldene at straffevilkårene ikke er oppfylt, og jeg vil be om frifinnelse."

Han kommer så inn på bevisbyrdelæren. Han poengterer at i følge juridisk teori er det påkrevd med noe opp mot hundre prosent sannsynlighetsovervekt i straffesaker.

Etter lunsj fortsetter Staff, og sier seg enig med statsadvokaten i at det ble benyttet to ulike stikkvåpen. Han sier at Kvisler utøvet vold mot Hermansen på et tidspunkt da Jahr fremdeles satt i bilen. Dette bygger han både på Jahrs forklaring og Andreassens politiforklaringer. Han mener Andreassen gjennom disse forklaringene har forsøkt å minimalisere den skaden Kvisler påførte Hermansen gjennom å si at han slo, mens virkeligheten var at han brukte kniv. Han mener Hermansen var skadet før han tok seg over gjerdet. Staff konkluderer med at Kvisler påførte de dødelige stikkene i brystet.

Videre kommer Trygve Staff inn på H's forklaring. Han mener flukten har vært så rask og så altoppslukende at H's evne til å observere var "betydelig redusert". Staff mener det er riktig at Kvisler var ute av bilen først, og bygger også dette på Andreassens forklaring, samt det Jahr har forklart i retten.

Når det gjelder hva som skjedde etter Hermansen var over gjerdet, mener Staff at man ikke kan legge vekt på Kvislers forklaring, fordi han var på vei inn i bilen. Staff mener at H's forklaring på dette punkt heller ikke kan tillegges vekt, fordi et annet vitne plasserer ham på et sted han ikke kan ha observert noe. Han viser til forskning på vitnepsykologi, og mener hukommelsen kan danne bilder av begivenheter i pressede situasjoner. Staff understreker at han ikke mener vitnet H bevisst forklarer seg feilaktig. Han trekker slutningen at retten ikke er forelagt sikre observasjoner på hva som skjedde på nedsiden av gjerdet.

Staff kommer inn på knivene. "Vi mangler knivene, og det er besværlig". Staff poengterer imidlertid at det ikke er kniven som er brukt mot ryggen som er funnet i hagen til Welding Olsens. Han er sikker på at det er brukt to kniver, og beskriver muligheten for at Jahr brukte to ulike våpen som teoretisk. "Man tar ikke en kniv, legger den vekk, for så å stikke videre med en annen kniv".

Når det gjelder forsettskravet mener Staff at det kreves mer enn det som foreligger i denne saken for Jahrs vedkommende.

Jahrs forsvar konkluderer med at Jahr ikke har påført det dødelige stikket, og at han heller ikke kan sies å ha medvirket, blant annet fordi det ikke har foreligget noen avtale om å drepe.

Han skal ha en smekk, og den skal være hard, sa Staff, som ba retten om å frifinne hans klient for tiltalen

14.00

Geir Lippestads prosedyre
Ole Nicolai Kvislers ene forsvarer, Geir Lippestad startet sin prosedyre, og gjorde oppmerksom på at han ville fatte seg i korthet. Lippestad påpekte at retten stod ovenfor en vanskelig oppgave. Han viste til at det var et uprovosert drap, som hadde etterlatt stor sorg.

Han understreket at det nynazistiske miljøet er noe vi alle vil bekjempe med alle lovlige midler. Han mente dette kunne gi problemer med å beholde objektiviteten. Han understreket juryens plikt til å tenke objektivt, og kun vurdere bevisene i saken.

Lippestad gikk over til å se på hvem som kunne ha påført Hermansen de forskjellige skadene. Han viste til at de sakkyndige har sagt at det er brukt to forskjellige våpen. Jahr har innrømmet å ha stukket Hermansen i ryggen. Lippestad fant Jahrs forklaring om at han stakk Hermansen i ryggen troverdig. Lippestad viste til at stikket i brystet ble påført med et annet våpen, med bredere blad, enn det som ble brukt i ryggen.

Han forteller at stikkene i brystet skyldes en kniv som stemmer med kniven Jahr beskriver.

"Ved forrige korsvei ble det gjort et stort poeng av at Jahr gjorde seg til den underdanige. Jeg tror han snakker sant når han forteller om ryggstikket. Men han glemmer en ting, han glemmer bryststikket. Aktor har på en meget god måte gått gjennom det som skjer. Vil minne om at H har sett Jahr sitte oppå Benjamin og stikke tre til fem ganger. Han viftet med armene. Man vifter ikke med armene når man ligger på magen".

Lippestad påpeker at ingen har sett et stikkvåpen i Kvislers hånd, alle har sett et stikkvåpen i Jahrs hånd. Han sier vi ikke vet om Jahr gikk med to kniver, "kanskje var det en skrutrekker, det kan ligge og slenge bak i en bil". Lippestad viser til Jahrs tegninger, som han mener viser to ulike knivblad, samt at Jahr forteller at han skiftet hånd rundt kniven. Sier at Jahr kan ha et uskarpt bilde av hva som har skjedd. Kvislers forsvarer sier han "synes ting begynner å falle litt på plass når Jahr sier at han påførte ryggstikket, når det kan påvises at han stakk i brystet".

"Jeg konkluderer med at Jahr stakk både i ryggen og i brystet. Mener det ikke er bevist at Kvisler hadde noe med stikkene å gjøre".

Lippestad mener kniven som ble funnet i Welding Olsens vei ikke hadde noen sammenheng med drapet som ble begått på Holmlia.

Når det gjelder medvirkning argumenterer Lippestad med at Kvisler ikke kan dømmes, fordi han ikke visste at Jahr skulle drepe noen den skjebnesvangre kvelden. Han sier Kvisler ikke oppfordret til å ta liv. Når det gjelder fysisk medvirkning : "Kvisler kjørte bilen, ba Andreassen være på utkikk. Men her stopper det". Lippestad sier Kvisler løp etter Benjamin, men snudde ved gjerdet. Han var muligens borti, men det var ikke knivstikking. Ingen visste at Jahr hadde med seg noen pizzakniv ut. Det er ikke bevist at K visste om den kniven. Lippestad fortsetter:
"Hvis han hadde visst at dette skulle ende med drap, hvorfor kjørte han sin egen bil med registreringsnummer opp i en opplyst gangvei? "

Lippestad konkluderer: Kvisler kunne ikke forutse eller forstå at dette kunne ende i drap, og kan ikke dømmes for medvirkning til forsettelig drap. Lagretten må på denne bakgrunn svare nei på spørsmålet de har blitt forelagt.

Rettsbelæring i morgen klokken ni.